I motsetning til en konsert med Bruce Springsteen blir konsertprogrammene annonsert lang tid i forveien og gjør det hele kjedelig.Men er det mulig et halvt år i forveien, med programmet i hånden, å si noe om hvordan konserten virkelig vil forløpe? Tolkning, atmosfære i salen, ekstranumre og nye oppdagelser i et allerede kjent verk virkeliggjøres under konserten. Mange liker å forberede seg mentalt på hva som skal bli spilt, noen lytter også til en CD med de aktuelle verkene før konserten.Kunstopplevelsen ligger i det å kunne oppleve et kunstverk mange ganger. Mellom kunstopplevelsene bearbeides inntrykkene og forholdet til kunstverket utvikles.
Bredt standardrepertoar.
Det er synd at Åmås tydeligvis opplever musikk av f.eks. Beethoven eller Bach som et mausoleum. Av musikere brukes betegnelsen standardrepertoar. Faktum er at dagens standardrepertoar er særdeles bredt og inkluderer brorparten av komponistene og deres verk. Vi må heller ikke glemme at det er standardrepertoaret som for de fleste av oss har vært inngangsporten til den vidunderlige klassiske musikkverdenen. "Klassiskbransjen er fetisjistisk opptatt av jubileer", hevder Åmås. Fra musikklivets side bruker man et jubileumsår til å tilby en ny lytter noe helt konkret, en åpen innbydelse til alle som vil være med å feire en verdig jubilant. Dette er absolutt ingen måte vi musikere får utløp for en bisarr fetisj på. I februar feiret man Sjostakovitsj i St. Petersburg, en ukes feiring som inkluderte en hel by.
Stor interesse blant unge.
At interessen for klassisk musikk øker med alderen, underbygges også av at den ofte tennes først i voksen alder. I kronikken sin bruker Åmås seg selv som eksempel på det. Rekordhøye søkertall til musikkhøyskolene i hele Skandinavia og deres friske satsing på nye bygninger, vitner om at interessen blant unge er større enn noensinne. De siste 30 årene har antall kommunale musikkskoler og musikklinjer ved gymnas økt kraftig. Dessuten kan jeg som ung musikkstudent forsikre den eldre garde om at det er mange i min generasjon som er glødende interessert i og opptatt av klassisk musikk. Jeg møter denne interessen daglig, også blant dem som ikke har noen bakgrunn i genren. Hva er så grunnen til at Bachs musikk blir fremført verden over århundrer etter hans død? Vil Bach, Mozart og Beethoven være glemt om 100 år? Jeg tror ikke det. Klassisk musikk har overlevd og vil overleve nettopp fordi den ikke er bundet til tid og sted, men til mennesket. Musikken er universell, allmennmenneskelig. Den henvender seg direkte til menneskets sjeleliv.
Kommentarer