Rasebegrepet. Det skrives mye om rase i avisene for tiden. Ikke alt virker like gjennomtenkt.
Enkelte påstår at rasebegrepet er vitenskapelig uinteressant. Vel, noen av de største navnene i biologiens historie, f.eks. Darwin, Fisher, Dobzhansky, Mayr, Hamilton, Crick, Watson m.fl. har vært av en helt annen oppfatning.
Krystallklare grenser.
Kenan Malik (Dagbladet 16. april) er opptatt av at krystallklare grenser mellom rasene ikke kan defineres, og at det derfor heller ikke går an å si hvor mange raser som finnes. Dette er analogt til at man ikke kan trekke klare grenser mellom f.eks. Adriaterhavet, Middelhavet og Atlanterhavet, samt at ingen kan si hvor mange hav som finnes i verden. Disse begrepene er likevel nyttige både for marinbiologer og andre. At visse sider av virkeligheten ikke lar seg klassifisere på entydige måter, betyr ikke at de er uvesentlige.
Noen mener selve rasebegrepet bør avskaffes. Jeg forsøkte å skrive det populærvitenskapelige essayet «Selvmordsparadigmet» med et slikt utgangspunkt, men fant snart ut at dette fungerte dårlig i praksis. Vi bør tenke oss grundig om før ord som beskriver viktige deler av virkeligheten, blir luket ut av språket.
IQ-tester.
Noen hevder at IQ-tester er av liten eller ingen interesse. Konsensus blant fagfolk på begge sider av arv/miljø-debatten er imidlertid at IQ-testene forteller oss om høyst reelle forskjeller mellom folkegrupper. Uenigheten handler om hva som er årsakene til IQ-gapet, og hvilke muligheter vi eventuelt har til å minske det.
Anders Heger (Dagsavisen 17. april) mener det er galt i det hele tatt å spørre om intelligensforskjeller mellom rasene. Det kan være på sin plass å minne om at UNESCO, EU, Regjeringen, skoleverket og en rekke forfattere har pleid å være svært opptatt av dette spørsmålet. Så lenge man trodde svaret var at forskjeller ikke fantes.
Bjørn Grinde argumenterer i sin kronikk i Aftenposten 15. april for at mennesker er likere inni enn utenpå. Hans hovedargument ser ut til at være at hjernen påvirkes av så mange ulike gener at enkeltmutasjoner ikke kan gi seg særlig store utslag. Dette virker ikke overbevisende, og jeg vil utfordre Grinde til å utdype sitt syn.
Biologiens lover.
Et åpenbart motargument er at biologiens lover ikke kan fungere med mindre det finnes genetiske ulikheter innen en art som det naturlige utvalg kan virke på. Mennesker av alle folkeslag er svært mye mer intelligente enn våre nærmeste slektninger, men det kunne vi altså ikke ha blitt om vi ikke nettopp hadde betydelig genetisk variasjon på dette området.
Kommentarer