Myter om myter om tvang

Psykisk helsevern. Generalsekretæren har i den foregående debatten ytret seg kritisk til egne medlemsorganisasjoner, og fortsetter langs den samme linje i dette siste innlegget.

Fem revolusjoner.

Hun har også gjort seg til talskvinne for at psykisk helsevern trenger "fem revolusjoner". Nå er det slik at revolusjoner sjelden fører noe godt med seg, aller minst evnen til å se nyanser og gode egenskaper hos dem som revolusjonens anførere definerer som sine motstandere. Vi synes at debatten fortjener en annen og mer nyansert tilnærming.

De som forstår.

Ørstavik påstår at det eneste som kan forklare variasjoner i tvangsanvendelse er "kulturen på tjenestestedene". Alt annet er myter. Så da står altså generalsekretæren igjen med et nokså smalt utvalg: Det er de som forstår, som Ørstavik, og så er det de som tror på myter og viderefører en ukultur (les: psykologer, psykiatere og lignende).

Nyansert forhold.

Vi vet at fagpersoner, pårørende og pasienter har et nyansert forhold til disse vanskelige problemstillingene. Vi ser at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig, og at mer forskning og grundigere utredninger må gjøres for å skape bedre grunnlag for kvalifiserte meninger
innen dette området. Vi tror at de som arbeider i psykisk helsevern i Asker og Bergen (hvor tvangsanvendelsen er høy), har et like etisk reflektert forhold til dette som de som arbeider i Tønsberg og Nordfjord (hvor tvangsanvendelsen er lav).Men, dette er ett av flere forhold som må underlegges kritisk granskning.

Riktig vei.

Sosial- og helsedirektoratet har i 2006 utgitt en veileder for redusert tvangsbruk. Det er en riktig vei å gå. Veilederen er naturlig nok ikke utdypende når det gjelder alle aspekter som bør gjennomgås på et mer prinsipielt grunnlag, og Norsk psykiatrisk forening vil derfor ta et initiativ overfor helseministeren for å få nedsatt et offentlig utvalg som kan belyse dette viktige tema i sin fulle bredde. Et slikt utvalg bør være bredt representert, og både pasientorganisasjoner, pårørendeforeninger, profesjonsforeninger og andre bør være med.

Ikke kritisk til Brustad.

Norsk psykiatrisk forening stiller seg forøvrig ikke bak generalsekretærens kritikk av helseministeren i denne saken.Så vidt vi har registrert, har heller ikke Rådets formelle organer gitt uttrykk for slik kritikk.