Polske nazister i Lviv.Meningsutvekslingen med Hans-Wilhelm Steinfeld begynte med hans beskrivelse av det etniske og politiske spektret i dagens Ukraina og påstanden om at dette skulle omfatte alt "fra kommunistiske russere i øst til uttrykte polske nazister i Lviv-regionen". Ambassaden ba Steinfeld om enten å dokumentere eksistensen av "polske nazister" eller om å trekke denne skadelige påstanden tilbake. Ettersom Steinfeld nektet å forholde seg til vår kritikk, henvendte jeg meg til hans overordnede, NRKs sjef. Som svar fikk jeg kopier av to NRK-programmer som tilsynelatende skulle bekrefte den norske ekspertens påstander. Det gjør de ikke, hvilket O.M. Selberg bekrefter (Aft. 29.01.). Tor Bukvoll, som ifølge Steinfeld "vet om polske nazister i Lviv (Aft. 13.01.), fastslo i en samtale med oss at han ikke har noe kjennskap til "polske nazister" i Lviv-regionen.Steinfeld, som er klar over at den norske opinionen ikke har adgang til de kilder han refererer til, argumenterer ut fra følgende, ulogiske resonnement: Ettersom det fantes antisemitter i Polen er det berettiget å snakke om polske nazister i dagens Ukraina.Jeg har ikke til hensikt å diskutere feil, manipulering og fordreininger i hans beskrivelse av de kompliserte polsk-jødiske forhold, men vil nevne ett eksempel: Hjemmearmeen ytet hjelp til opprøret i Warszawa-ghettoen.Steinfeld er så opptatt av "den svarte flekken i polsk historie" at han glemmer at Polen var det landet som først fikk lide under Nazi-Tyskland, at seks millioner polske borgere, hvorav 3,4 millioner jøder, ble drept, og at den polske undergrunnsstaten straffet angiveri mot jøder med døden. Han glemmer også at Polen, som det eneste land i Europa, opprettet en hjelpeorganisasjon for jøder, og at polakkene i løpet av seks års grufull okkupasjon og terror reddet titusener av jøder, med sitt eget liv som innsats. På samme måte overser han det faktum at utsendinger fra den polske undergrunnsstaten alarmerte de vestlige ledere om Holocaust. Når jeg tar opp alt dette, er det ikke for å benekte at antisemittisme - denne moralske gift som finnes spredt over hele Europa og Amerika - også eksisterer i Polen. Men det er fornedrende å sette likhetstegn mellom nazisme og antisemittisme, og å antyde at tilfeller av antisemittisme i Polen gikk over i nazistiske holdninger, hvilket i sin tur skulle berettige til påstander om "polske nazister" i dagens Lviv.Steinfeld fokuserer på polsk antisemittisme på et tidspunkt da Polen virkelig tar et oppgjør med sin historie, da Polen - i motsetning til flere andre land - i lang tid har vært fritt for antisemittiske eksesser, og da det jødiske samfunnet i Polen opplever en renessanse, med bl.a. Europas største årlige festival for jødisk kultur.Det er direkte uredelig når Steinfeld i sin kamp mot antisemittisme legger for dagen ikke bare et nonchalant forhold til sannheten, men også intellektuell inkompetanse, i det han med uetterretteligheter fornærmer en nasjon som ble så hardt rammet av nazismen. Dermed gjør han alle dem som med stadig større hell kjemper mot antisemittismen, en bjørnetjeneste. I kampen mot det onde kan man ikke ty til uredelighet, falske anklager, manipulering og stereotyper. Ganske særlig gjelder dette for bekjempelse av antisemittismen, hvis tilhengere benytter seg nettopp av slike metoder.Helt til slutt: Polens utenriksminister Adam Daniel Rotfeld (for øvrig en av dem som overlevde Holocaust i Lviv-regionen, skjult i et kloster) har ikke "stemplet land som USA, Canada, Tyskland og Norge som historieforfalskere". Sitatet lyder korrekt slik: "I land som USA, Canada, Italia og Norge er det for tiden vanskelig å få gjennomslag for den historiske sannhet". Det Rotfeld siktet til, var først og fremst bruken av den løgnaktige betegnelsen "polske konsentrasjonsleirer". Sannhetsgehalten i påstanden om "polske nazister" i Lviv er av lignende art.Med dette anser jeg min polemikk med Hans-Wilhelm Steinfeld som definitivt avsluttet.
Kommentarer