NRKs digitale dilemma

SOM MEDIEBRUKERE i en stadig mer heftig mediehverdag merker vi det daglig: Å se på reklame er vår måte å betale for TV-programmer, radio, aviser og tidsskrifter. Det er en ulempe vi utsetter oss for, men tilbake får vi forhåpentligvis innhold som er verdt den tiden vi bruker på reklamen. Unntaket er NRK, som er velsignet fri for reklame. Eller? NRKs nettsider har lenge vært passe uinteressante. Men etter at NRK begynte å satse for alvor, har allmennkringkasteren sust oppover Internetts rankinglister. Målet er å bli nest størst (etter vg.no) neste år. Marienlysts enorme journalistiske kapasitet tas nå i bruk i fullt monn, og dette gir selvfølgelig resultater.Bare sure konkurrenter kan se dette i seg selv som negativt. Vi er jo alle lisensbetalere, og et bedre NRK-tilbud på nett gir oss mer valuta for pengene. Problemet er at vi nå betaler to ganger for NRKs nettsider. Først ved lisensen, og så ved å se på annonser, solgt til annonsører av det presumptivt annonsefrie NRK. Var det ikke nettopp det som var poenget med lisensen, at vi skulle slippe reklamen og for pengene våre (over 2000 kroner i året fra hver husstand er mye) få kvalitetsinnhold som det ikke er kommersielt grunnlag for i en liten nasjon som Norge?

Store penger.

NRKs kommersielle virksomhet er i ferd med å innbringe tresifret antall millioner årlig, skrev Aftenposten nylig. Med tanke på at markedet for nettannonser ventes å vokse med 30-40 prosent i året fremover, kan dette fort bli svært store penger, selv for kjempen NRK. Internasjonalt er den norske rikskringkasterens knallharde kommersielle satsing oppsiktsvekkende. Sveriges Television har ikke annonser på nett, men lanserte likevel denne uken en nettavspiller for nyheter som går langt utenpå NRKs tilbud. Her kan du skape din egen, interaktive nyhetssending på web-TV - fokusert mot dine interesser. Reklamefrie BBC har kanskje kommet aller lengst med sin ferske iPlayer, et populært tilbud som gjør hele den siste ukens BBC-produksjoner på åtte kanaler gratis tilgjengelig på alt fra PC til Wii og iPod, som både nedlasting og streaming.

Luringer.

I Soria Moria-erklæringen heter det at regjeringen skal beholde NRK lisensfinansiert og reklamefritt. Men i stortingsmeldingen fra den samme regjeringen, som skal behandles til høsten og trolig får konsekvenser for NRK fra neste år, omgås dette ved å legge forbud mot reklame i radio- og fjernsynssendinger formidlet via nett. Mens nettsideannonser er i orden nærmest uten begrensning. Ingen mediestrateger, heller ikke i NRK, hevder vel at Internett og andre digitale plattformer er uviktige. Nordmenn bruker nå 53 minutter daglig på nettet - rundt dobbelt så mye som vi bruker på aviser. NRKs argument for å selge annonser er at en satsing på nett krever store ressurser. Det er riktig. Men troverdighetsproblemet ligger i at det senest i fjor høst eksisterte ressurser i systemet til å lansere en helt ny, ekstra TV-kanal. Mens det altså er altfor lite penger til å satse på nett. I 1980 eksisterte én norsk TV kanal. Nå har vi snart 18. Da er det simpelthen ikke like viktig at NRK tilbyr oss enda mer TV. En ikke-kommersiell, kvalitetsorientert nettsatsing vil derimot innebære et reelt alternativ til de kommersielle nettstedene.

Undergraver.

Selv lederen for NRKs journalistlag mener nettreklamen kan være med på å ødelegge for NRKs grunnfinansiering: lisensen. - Vi kan få problemer med å forklare folk hvorfor de skal betale lisens for en kanal som i prinsippet er reklamefri, men som i realiteten ikke er det, sier Pål Hansen til Dagbladet.Alle som har sett hvordan Dagsrevyen har begynt å teppebombe sendingen med henvisninger til NRKs innbringende nettsider, kan ikke være i tvil om at NRK endelig har begynt å se nettet som en del av sin kjernevirksomhet. Spørsmålet er hvorfor regjeringen fortsatt oppfatter NRKs nettsider som en slags bigeskjeft, og slik tillater at rikskringkasteren tar seg dobbelt betalt.