I kveld går Svein Gjedrem på talerstolen i Norges Bank for å holde sin tiende årstale som sentralbanksjef. Norges politiske og økonomiske maktelite vil sitte på tilhørerbenken. Verden har det siste halve året opplevd finansielle rystelser som noen mener er de største på mange årtier. Det spørsmålet alle vil alle svar på, er om det slutt på flaksen både for verden og Norge.

Fryktens tid.

De siste årene har rekordvekst i verdensøkonomien gått hånd i hånd med nesten endeløs optimisme i de finansielle markedene. Norge har surfet på denne bølgen som få andre land. Den høye oljeprisen har virket som økonomisk kunstgjødsel.Nå er det plutselig usikkerhet - og frykt - som råder i internasjonal økonomi, særlig i finansmarkedene. Kanskje står vi ved et tidsskille. Hva gjør Norges Bank da?

Usikker sjef.

Denne gangen kan sentralbanksjefen være nesten like usikker på svarene som de som sitter i salen. Det er to eller tre titusenkroners spørsmål. Det ene spørsmålet er hvor alvorlig den amerikanske, og etter hvert internasjonale, finanskrisen, vil bli. Det andre spørsmålet er om Kina, verdensøkonomiens sterkeste vekstmotor de siste årene, vil holde farten oppe hvis nedgangen i etterspørsel og produksjon i USA melder seg med større tyngde.For Norge er det også et tredje spørsmål. Vil oljeprisen holde seg høy selv om Kina og andre asiatiske land legger inn et lavere økonomisk gir? De tre spørsmålene henger sammen. Men det mest grunnleggende er når den nedadgående spiralen i finansmarkedene stanser.

Lånekrisen.

Finanskrisen dreier seg ikke først og fremst om børs og aksjekurser, selv om de har falt kraftig over hele verden. Det viktige er at markedet for obligasjoner og gjeld har kollapset, særlig i USA. Dermed har vi fått "credit crunch", som kan oversettes med kredittrasjonering eller tilnærmet lånestopp. Problemene meldte seg for alvor i august i fjor, men avtok utover høsten. Litt overraskende har krisetegnene tiltatt igjen de siste ukene. Mange mener at situasjonen nå er mer alvorlig enn i fjor høst.

Bankkrise truer.

Under møtet i helgen blant finansministrene i G7, de syv rikeste industrilandene, ble det anslått at tapene på boliglån i USA kunne stige til 400 milliarder dollar. Det er i så fall nesten fire ganger så mye som bankene har skrevet av som tapt hittil. Noen dager før sa sjefen for Deutsche Bank at det ville bli en ny tsunami hvis garantiene som forsikringsselskap har gitt for verdien av utestående obligasjoner, svikter. Da må banker og andre som sitter på obligasjonene, ta nye, enorme tap. Samtidig fortsetter ringvirkningene å spre seg utenfor USA. I flere land er bankers innlånsrente i obligasjonsmarkedet klart høyere enn utlånsrenten. Slik kan det ikke fortsette i lengre tid hvis vi ikke skal få en bankkrise. Mange har nå et ekstra øye på banker i Spania, Irland og Island, som har hatt sterk vekst i sine utlån.

Ny lærdom.

Det har vært et påfallende sprik mellom Gjedrems kolleger når det gjelder å vurdere denne situasjonen. Den amerikanske og britiske sentralbanken har de siste månedene vært travelt opptatt med å kutte renten for å dempe nedturen. Den europeiske sentralbanken, ECB, har i stedet varslet renteøkninger. Men før helgen snudde også lederen for ECB, franskmannen Jean-Claude Trichet. Han la tidligere varsler om høyere rente til side, og advarte i stedet om at problemene i finansmarkedene ville føre til lavere økonomisk vekst. Hvis renten i eurosonen nå skal endres, så blir det nedover. Finansmarkedene venter rentekutt alt i april.

Norge og Sverige.

Norges Bank har inntil nå sagt at det er behov for å øke renten med et kvart prosentpoeng en eller to ganger til. Men når selv ortodokse ECB aksepterer at det vil være feil å sette opp renten, venter mange at alle sentralbanker snart komme til samme konklusjon. Derfor kom det som en overraskelse at den svenske riksbanken i går økte renten, med et kvart prosentpoeng. Riktignok er det sterkere økonomisk vekst i Sverige enn i de fleste europeiske land. Men argumentene for en renteøkning er svakere i Sverige enn i Norge.

Glasskulen.

Når Sverige finner det riktig å heve renten, hva skulle da hindre Gjedrem i å gjennomføre sine planer?Sannheten er at enhver sentralbank som nå hever renten, tar en sjanse. Hvis den negative utviklingen i finansmarkedene fortsetter, kan det raskt bli nødvendig å legge kursen om 180 grader om, slik ECB har innsett. Den som vil gjette på den norske renten, bør i kveld derfor lytte særlig nøye til hva Gjedrem sier om finanskrisen. Hvis han ikke tør spå om når problemene er over, øker sjansen for han vil sitte helt stille og holde uendret rente, til sikten blir bedre. Da kan han til slutt kanskje komme til at renten snarere bør settes ned. Det vil i så fall være beviset på at det internasjonale økonomiske uværet har nådd Norge. OLA STORENG økonomiredaktør