Når kornlagrene minker

Spekulantpsykologi.

Midt på syttitallet var hveteprisen ekstrem. En spekulant som kjøpte et hveteparti i 1972 og solgte det i 1974, tjente eventyrlig. Spekulantpsykologi var sikkert medvirkende, både til prisstigningen og til det påfølgende like bratte prisfallet. Den blå kurven på grafen ved siden av her viser årsgjennomsnittet for hveteprisen på verdensmarkedet hvert år fra 1961 til 2007, uttrykt i 1995-dollar pr. tonn. At det er et brudd i kurven, skyldes at jeg har to ulike kilder for hveteprisene. Prisene gjelder en vare som gjerne brukes som representant for all verdens kornpriser - en bestemt hvetekvalitet et bestemt sted i USA. Den røde kurven forteller om en mer grunnleggende årsak. Den beskriver verdens kornlager (samtlige kornarter), i kilo pr. innbygger. I 1972 og 1973 var lageret på et lavmål. Prishoppet den gangen gjorde inntrykk, også på norske myndigheter. Det må ha vært med på å gi oss syttiårenes stortingsflertall for inntektsopptrapping for bøndene. Det skal bli spennende å se om lagerbeholdningen og prisutviklingen i 2007 får tilsvarende politiske følger i 2008 og videre fremover.

Nytt prishopp i 2008?

Før verdenshistoriens største kornavling kom inn på lager i 2007 var lageret mye større enn i 1973, fordi produksjonen i mellomtiden hadde økt betraktelig. Men i 2007 var verdenslageret relativt sett like lite som i 72-73: 48 kilo pr. innbygger. Priskurven begynte på en ny bratt stigning i 2007, og den har fortsatt i 2008.Verdens kornlager er ikke summen av lagerbeholdningene en bestemt dato hvert år. Verdenslageret blir beregnet på grunnlag av lagertall innsamlet gjennom hele året. Kornbeholdninger varierer naturlig over året, med topp rett etter skuronna og bunn like før den neste begynner. Verdens mat- og landbruksorganisasjon FAO summerer ved årets utgang hvert enkelt lands minstelager, registrert rett før innhøstingen det året i det enkelte land. Etter rekordåret 2007 vil det samlede minstelageret sikkert øke raskere enn folketallet. Dermed vil den røde kurven stige. Kanskje vil den stige mye. En økende kornpris legger en demper på kornforbruket. Høyere kornpris stimulerer også til økt produksjon. Kanskje blir 2008 et nytt rekordår? Bedre kornsorter er avlet frem. Bedre dyrkingsteknikk er utviklet og tatt i bruk. Kunstig vanning har fått større omfang. Samlet kornproduksjon i verden har derfor økt formidabelt gjennom hele denne perioden. I 1961 ble det produsert 878 millioner tonn. Det vil si 285 kilo pr. innbygger. De største avlingene relativt sett hadde vi i 1984 med 375 kilo pr. person og i 1985 med 376 kilo. Siden 1985 har vi hatt en ujevnt synkende trend i avling pr. person. I rekordåret 2007 var samlet avling 2316 millioner tonn. Fordelt på oss alle blir det 354 kilo, 69 kilo mer enn 1961. Hadde de fleste vært vegetarianere, kunne vi alle levd med en trygg overflod av mat.

Fortsatt vekst.

Fra 1985 har folketallet og forbruket fortsatt å øke. Det har kornproduksjonen også, men veksten har vært avtagende. En mulig forklaring er at vi nærmer oss et fysisk produksjonstak - et tak som også blir lavere år for år, på grunn av klimaendringene. En annen forklaring er at kornprisen har vært for lav til at alle ressurser har vært utnyttet optimalt. Kornprisene er gjennom mange år blitt presset nedover av et stort lager og av rike lands dumpingsalg. Store arealer god kornjord har ligget helt eller delvis brakk. Sovjetunionens politiske og økonomiske kollaps tok mye av verdens beste kornåker ut av drift. EU har stimulert til brakklegging. Hvis bønder flest nå får høyere priser som varer en stund, kan alle disse arealene bli tatt i bruk. Da kan vi ha nye rekordår foran oss.

Mangel på vanningsvann.

På den annen side har vi vannmangelen, spesielt i noen vidstrakte varme områder med høy produktivitet. Dette er områder der kunstig vanning betyr mye for å få frem de gode avlingene. Dette gjelder ikke minst Nordkinasletta, gjødslet og vannet av den ekstremt slamrike Huang He (Den gule flod). Der ble det kinesiske keiserriket skapt, på basis av store kornavlinger. Der bor stadig om lag hver fjerde kineser, altså fem prosent av verdens befolkning. Gjennom de siste tjuefem år har elvene her fått stadig redusert vannføring, og synkende grunnvannstand er blitt et synlig problem, som ikke blir mindre når været blir varmere år for år.

Biodrivstoff i fremgang.

Et viktig moment som taler for at kornmarkedet fortsetter å være stramt og prisen fortsetter å være høy, er økende etterspørsel etter biodrivstoff. Etanol til å blande i bensinen, planteolje til å blande i dieseloljen - det er to markeder for verdens kornprodusenter som myndighetene i mange land har bestemt seg til å stimulere for klimaets skyld. En rekordhøy oljepris trekker i samme retning. Sterk vekst i flere store utviklingsland gir mange flere mennesker råd til et variert kosthold. Det fører en strøm av korn via husdyrene i stedet for direkte fra åker til menneskemunn. Da økes kornforbruket.

Strid om genmodifisering.

Noen fagfolk sier at avlingene kan økes vesentlig hvis hele verden tar i bruk genmodifiserte planter (GMO) i jordbruket. Andre fagfolk svarer at bioteknologi er fint i laboratoriene og i den farmasøytiske industrien, men at GMO slett ikke må settes ut på åkeren, på grunn av risiko for en rekke uheldige miljøkonsekvenser. Hvis vi nærmer oss grensene for verdens kornproduksjon, samtidig som forbruksøkningen fortsetter, gir det grunn til bekymring og til glede. Glede på kort sikt for alle som dyrker korn og særlig for norske bønder som har fått mye kritikk for et skjermet marked med verdens høyeste matpriser. Bekymring både på kort og på lengre sikt, fordi vi vet at mange fattige som lider i dag, får det enda verre når matprisene stiger. Økt kornpris på verdensmarkedet vil først og fremst glede våpenhandlerne, og kanskje noen spekulanter som ikke ser lenger enn til sin egen bankkonto.