Høy terskel. Det er de effektive søkemotorene som er problemet for mange. En forretningsdrivende er ikke glad for at dårlig presseomtale fra mange år tilbake dukker opp igjen til skade for omdømmet hans. Noen forteller om at familiens unge har "googlet" mor eller far og funnet omtale som foreldrene ikke er så stolte av. En jente sto frem som nakenmodell for flere år siden, og har senere skaffet seg utdannelse og er jobbsøker. Når de potensielle arbeidsgiverne "googler" navnet hennes, dukker den uheldige fortiden opp. Søknaden havner raskt i nei-bunken.Det kan også tenkes at artikler som var korrekte da de ble skrevet, fremstår som misvisende noen år senere. Omstendighetene endrer seg, en dom blir omstøtt av en senere rettsinstans, nye opplysninger kommer til. De fleste nettaviser vil som hovedregel ikke gå med på å endre eller slette. En nettavis kan selvfølgelig ikke drive løpende sjekk med tanke på å revidere gamle artikler. Dessuten kan det hevdes at artiklene er historisk materiale som det ikke skal tukles med. Pressens Faglige Utvalg har uttalt at behovet for å ha et komplett og pålitelig arkiv er et gyldig argument for ikke å fjerne artikler. Men er de direkte feilaktige, kan de legges på et lukket område hvor leserne ikke har tilgang.Dessuten vil mediene hevde at personer ikke kan gå inn og ut av offentligheten som de vil. Har man stått frem i mediene én gang, må man stort sett leve med det videre. Det er den virkeligheten man må forholde seg til.Aftenposten har vedtatt strenge regler for å endre nettartikler. Vi gjør det hvis det er en konkret feil som avisen selv er ansvarlig for. Vi kan også vurdere det når det er snakk om opplysninger om private forhold uten offentlig interesse, men som kan være til sterk belastning for den som er omtalt, og det kan dreie seg om bilder eller utsagn fra mindreårige.Aftenposten kan legge inn tilleggsinformasjon når det har skjedd en vesentlig utvikling i en sak, og denne utviklingen ikke er beskrevet i andre artikler.Artikler i papiravisen blir ikke borte de heller, men de har hittil ikke vært tilgjengelige på samme måte. Tekstdatabasene er stort sett lukket område, skjermet fra søkemotorenes effektivitet. Men snart ligger alle papiraviser fra 1800-tallet til i dag på data, og de blir søkbare.Om 100 år er allting glemt, heter det. Det har neppe lenger gyldighet.