Når tale er sølv

Døve blir hørende. Et cochlea-implantat (CI) er en medisinsk revolusjon som gir døve barn mulighet til hørsel. Operasjonen gjør likevel ikke at barna hører normalt. De blir tunghørte og trenger hjelp til å utvikle talespråk. Tidligere operasjoner helt nede i femmånedersalderen betyr at flere velger talespråk.Norsk og internasjonal forskning viser at barn som opereres før de blir to år, kan utvikle normalt talespråk, men oppfølgingen av disse barna til nå har vært så dårlig at vi kan snakke om en generasjon med barn som er språkhemmet.

Støttesystem i utakt.

Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped), har ikke klart å endre seg i takt med den medisinske utviklingen. Til tross for at det stadig blir færre døve og flere tunghørte, brukes under en fjerdedel av årsverkene på å lære barn å snakke, for det meste av ressursene går til tegnspråk.For oss virker det som om systemet er mer opptatt av å beskytte egne fagfolk enn å ivareta barnas behov.Et eksempel: CI-implanterte "Harald" (tre år) har behov for talespråklig opplæring. Etter søknad får han kanskje to timer spesialpedagogisk hjelp i uken, avhengig av kommunen han bor i. Hadde foreldrene i stedet valgt tegnspråk, hadde de hatt rett til gratis barnehageplass og 25 timer spesialpedagogisk hjelp i uken. Staten betaler også 40 uker fri med lønn for at begge foreldrene skal lære tegnspråk. Men hvorfor skal "Harald" lære tegnspråk hvis han med trening kan klare seg mye bedre uten?

Talespråk annenrangs.

Det er en stor utfordring for barna når myndighetenes holdning er at talespråket er et annenrangs språk for hørselshemmede. Nå må kunnskapsministeren handle. Han må endre opplæringsloven og sørge for at Statped bruker pengene i tråd med brukernes behov, slik at tegn og tale likestilles. Bare på denne måten kan han sikre at de som trenger opplæring i å snakke, faktisk får det. Hører du, kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell?