Negativt syn på unge

Medienes omtale av ungdom er altfor ofte formet av negative stereotyper. Hvorfor får ikke ungdom definere sin egen virkelighet?

Media legger rammene. "De unge dyrker nå IT-kulturen, som egentlig er den tekniske formel for tilgang på kunnskap, de lurer seg selv til å tro de kan noe. De sitter på T-banen med iPoden i øret og SMS-sysler med fingrene sine. Det blir hverken Beethoven eller prosa av slikt." Dette skrev NRK-journalist Hans-Wilhelm Steinfeld i et innlegg i Dagbladet 25. august. Innlegget høstet storm i ungdomsmiljøer. Men Steinfeld er bare en av mange som bidrar til å gi et negativt bilde av ungdom i mediene.

Holdninger og verdier.

Det er mediene som definerer virkeligheten vår, og som legger rammene for våre holdninger og verdier. Men er vi flinke nok til å sette spørsmålstegn ved de "sannhetene" journalistene og mediene presenterer oss for? Mediene liker å skrive om ungdom. Dessverre er det katastrofer og skandaler som selger best, saker som gir et bilde av et lite representativt mindretall. Ungdommen selv blir sjelden brukt som kilder.

Makt til å påvirke.

Hvem er så disse mediene som har makt til å påvirke hva vi skal tenke og mene? På grunn av bemanningsreduksjon formes spaltene av en stadig eldre journaliststand, samt akademikere og profilerte mediepersonligheter. De sitter med definisjonsmakten, og blir automatisk "forstått". Men har de monopol på å fortelle oss hvordan virkeligheten er? Steinfeld er en dyktig NRK-journalist på sine spesialområder. Ungdom er imidlertid ikke hans felt. Hvilke forutsetninger har han da for å beskrive ungdommens virkelighet?Siden Steinfeld og hans likesinnede er eldre, og har opparbeidet seg navn assosiert med kunnskap og tyngde, blir deres "sannheter" uansett stående igjen. På tross av et skred av motinnlegg fra provosert ungdom.

Kriminalitet og rusmisbruk.

FNs siste rapport om unges tilstand fastslo at bestemmelser angående ungdom altfor ofte er formet av negative stereotyper, med overdrevet fokus på kriminalitet og rusmisbruk. "GHB-epidemien" fra sist vinter settes nå på agendaen igjen etter at tre unge ble sendt til sykehuset i Sandnes i september på grunn av mistanke om GHB-overdoser. Totalt 13 personer har tatt overdoser GHB i Sandnes i år.Dette er alvorlig, men ingen epidemi. Problemet er at når mediene igjen og igjen hevder at "det hersker en GHB-epidemi blant ungdom", tror man til slutt det er sant. Men er det virkelig slik? Ta for eksempel medienes opphaussing av fugleinfluensaen som skulle "utslette" oss alle for noen år siden. Totalt døde 154 mennesker av denne sykdommen verden over mellom 2003 og 2006.Sett dette i sammenheng med "GHB-epidemien" blant ungdom. Ifølge ferske undersøkelser fra Statens institutt for rusmiddelforskning, hadde bare 0,8 prosent av ungdom mellom 15 og 20 år prøvd GHB i 2006.Reelt sett har narkotikabruken blant ungdom gått ned de siste årene. Tallene viser at hele 93,5 prosent av de unge sier nei til narkotika. Man må helt tilbake til 1995 for å se tilsvarende resultat. Blir det fokusert på dette?

"Kriminelle pøbler".

I sommer ble vi bombardert av artikler fra Sunny Beach i Bulgaria. Mediedekningen fikk vind i seilene da en bulgarsk dørvakt drepte en svenske. Men fokus ble fort vendt over mot de rølpete norske ungdommene.Jeg snakket med en av dem som varslet VG om saken. Han mente at det som virkelig var problemet der nede, den svært utbredte mafiavirksomheten, druknet i mediestormen om festende ungdom. Denne saken er bare et eksempel på hvordan mediene jager hverandre i kampen om slagkraftige overskrifter. Dette blir et problem fordi dagens ungdomskultur i høy grad er medieskapt. Forskning viser at de unge følger strømmen, så i stedet for å forebygge problemene, kan derfor pressens "sannheter" styre ungdommens adferd.

Et annet bilde.

Oslo-politiets rapport fra 2006 viser et annet bilde av ungdomskriminalitet:"Selv om unge står bak en relativt høy andel av de straffbare forhold i Oslo, er det viktig å poengtere at de fleste unge ikke blir registrert for straffbare handlinger. De fleste av disse fortsetter heller ikke med kriminalitet."Undersøkelsen Ung i Oslo 2006 bekrefter dette bildet. Den fant at de unge ruser seg mindre, begår mindre kriminalitet, oppfører seg bedre på skolen og har et bedre forhold til foreldrene sine.

"Late og uengasjerte".

Dagens "glasurgenerasjon" er også blitt beskyldt for å være bortskjemte og late. I forkant av G8-møtet i våres fylte mange norske ungdommer ballonger med underskrifter for å få med seg flest mulig stemmer i kampen for å slette u-landsgjelden. De tok ballongene med til demonstrasjonene rundt G8-møtet, som ble svært godt dekket i norske medier.Men de titusener av fredelige demonstrantenes viktige budskap ble overskygget av et femtitall voldelige aktivister, og det ble skapt et inntrykk av en krigssone som overhodet ikke stemte med virkeligheten.

Voldelige pøbler.

Det er et paradoks at når de "late" ungdommene endelig ønsker å ytre sitt engasjement, da er de voldelige pøbler. Den lave valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne har også vært brukt hyppig for å illustrere ungdoms manglende engasjement. Det er behov for å nyansere dette bildet.Ferske tall viser at medlemstallene i de politiske ungdomsorganisasjonene stiger. Det samme gjelder for ungdomsorganisasjoner generelt, som tilsammen har over 650 000 medlemmer! Hvorfor skal de gidde? Men hvorfor skal de unge gidde å engasjere seg hvis de ikke mottar noe anerkjennelse for dette engasjementet?"I min redaksjon snakker vi ofte om de unge, engasjerte på morgenmøter, men vi er relativt dårlige til å fortelle leserne om dem," innrømmet nestleder i Oslo Journalistklubb, Line Scheistrøen, i bladet LO-aktuelt i mai.Avisenes lesertall er synkende. Blant de mellom 13 og 19 har det vært en dramatisk nedgang de siste ti årene, viser tall fra TNS Gallup. Dette skyldes ikke at ungdom ikke er interessert i nyheter. Tallene fra TNS Gallup viser at 76 prosent av ungdommene bruker Internett daglig, de leser redaksjonelt stoff og deltar i interaktive kanaler.

Bidra selv.

Også tilliten til mediene synkende, ifølge tall fra norsk mediebarometer. En "Unge lesere"-konferanse i mars fant at nøkkelen til å få de unge til å lese flere aviser, er å invitere dem til å bidra selv.For ungdommen ønsker å dele sine meninger og holdninger. Dette er Aftenpostens debattsider Si;D et godt eksempel på. Siden mottar rundt 50 innlegg fra ungdom hver eneste dagHer får de unge definere sin virkelighet selv, og slipper å bli styrt av medienes
"sannheter".

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Lider vi av mastersyke?

Det er slik at veldig mange av dem med treårig bachelorutdanning fra universitetene ikke opplever at dette er «nok».

Det handler ikke bare om religion

Niqab er forhatt av mange muslimer, og vanskelig å forene med norske verdier og livsstil. Men ideologien som knyttes til klesplagget, er langt mer problematisk i et demokrati enn et tildekket ansikt er.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer