Nettdebattene vil bli viktigere

ETTER ET HALVÅR med temperamentsfulle og selvkritiske ordskifter, er det klart at både lesere og medieaktører ser at det nå er nødvendig å satse på en ny generasjon nettdebatter: Med høyere etisk bevissthet og sans for kvalitet. Gårsdagens avgjørelse i Pressens Faglige Utvalg (PFU) i Stig Inge Bjørnebye-saken, der Agderposten ble felt for å ha trykt sjikanerende rykter om den tidligere Start-treneren fra en anonymisert debatt på Fædrelandsvennens nettsider, er den siste i en rekke uttalelser og avgjørelser som skjerper etikken i norske nettdebatter.

Må ta ansvar.

Og tendensen er utvetydig: Avisene må følge adskillig bedre med, fjerne uetiske innlegg langt raskere - kort sagt ta det hele og fulle redaktøransvar for alt som publiseres også på nettsidene. Det er ikke Bjørnebye-saken som har ført til dette vannskillet - overtrampet er altfor opplagt til det. Snarere er nettsjikanen den dreier seg om bare dråpen som har fått tålmodigheten med nettukulturen til å ta slutt.Slik sett handler saken om en konflikt mellom gammelt redaktøransvar og ny medieteknologi: Hva er redaktører ansvarlig for å redigere når leserne selv kan publisere hva som helst når som helst på avisenes egne, vidåpne nettsider?Saken har splittet presseorganisasjonene. Ved to revisjoner av Vær Varsom-plakaten, i 2001 og 2005, har Norsk Redaktørforening avvist å forhåndsredigere nettdebattinnlegg før publisering, fordi det ville dempe tempoet i debattene (og minske trafikken, har man nok fryktet). Norsk Journalistlag har insistert på redigering, men lidd nederlag.

Variable ressurser.

I dag er bransjens status altså at mediene bare har plikt til å følge med når innlegg allerede er publisert. Men det er svært variabelt hvor store ressurser avisene har villet satse på dét, og dermed hvor mange timer, dager eller uker uetiske innlegg har kunnet ligge ute. En del nettredaksjoner har endatil delegert redaktørjobben i slik en grad at de bare har tatt ansvar for å reagere hvis leserne selv klaget på innlegg.Denne tiden i nettdebattens utvikling er trolig over snart. Både PFU og stadig flere aktører i medieverdenen understreker at nettavisene selv må ta det fulle redaktøransvar for alt som blir publisert hos dem, og følge med gjennom "sikre og raske rutiner". Det er dette prinsippet gårsdagens avgjørelse så klart bekrefter.Men det er ingen grunn til å dramatisere: Dette betyr slett ikke slutten for nettdebattene. Tvert imot, det er en ny begynnelse. For norske nettdebatter har hittil ikke hatt stor innflytelse. De har paradoksalt nok vært preget av avmakt, på samme tid som mange aviser har satset mer på debatt på papir og gitt den større betydning.

Endelig innflytelse.

Avmakten skyldes at man ikke har dyrket nettdebatten på en måte som har sidestilt den med papirdebatten, men latt det skure. Ved 1) å høyne den etiske bevisstheten og luke ut etiske overtramp raskt, og 2) å høyne den allmenne kvaliteten og dermed gjøre nettdebattene attraktive for flere debattanter, kan nettordskiftene nå vinne innflytelse. Tekniske grep som å kreve at debattantene registrerer seg med e-post eller mobil virker i samme, kvalitetshevende retning - supplert av rangeringssystemer for å skille det gode fra det dårlige.Ikke minst vil det å fjerne muligheten for å være helt anonym, som uregistrert bruker, kunne redusere det mindretall av innlegg som hittil har gitt en del nettdebatter et dårlig rykte. For det store flertallet blant dem er både interessante og relevante. De utvider det offentlige rom på en unik måte.Det vil de fortsette med. Det vil ikke overraske meg om vi om et par år vil se noe som i dag virker urealistisk: At de viktigste nettdebattene skjer i full åpenhet, og man vet navnet på skribentene. Den ansiktsløse debattens tid kan gå mot sin slutt.De helt uredigerte, anonyme debattene vil da flytte seg til andre nettsteder. Det må de gjerne. Avisene bør uansett gå foran i det som kan bli en ny vår for nettdebattene:I tillegg til å være vitale og spontane, kan de faktisk bli både viktigere og mer innflytelsesrike.