Finanskriseutvalget. Regjeringen har nedsatt Finanskriseutvalget for å utrede behov for endringer i reguleringen av det norske finansmarkedet. Behovet skal sees i lys av internasjonale prosesser og Norges internasjonale forpliktelser.
Det er et utmerket tiltak. Den romslige fristen utvalget har fått, kan riktignok tyde på at Regjeringen ikke mener at endringer haster. Og kanskje på at utvalget trenger god tid til å forene de høyst ulike perspektivene som er representert i det.
Det haster.
Men tiltak haster. Spesielt internasjonalt. En del finansaktører har alt begynt å snakke og handle som om krisen snart er over og reformer ikke lenger er nødvendige. Det er de. Verdensbanken varsler at krisen i år kan sende 100 millioner mennesker under fattigdomsgrensen, like mange som havnet der etter matvarekrisen 2007-08. International Labour Organization venter 50 millioner nye arbeidsløse bare i år, de fleste i u-land. Norges krise er (så langt) en krusning. Og den dempes av at politiske kriser, som den i Iran, holder oljeprisen oppe.
Ny FN-rapport.
Denne uken har FN en spesialkonferanse om krisen og dens virkninger på utviklingslandene. Konferansen skal behandle en rapport fra en ekspertkommisjon ledet av toppøkonomen Joseph Stiglitz. Rapportens analyser av årsakene til den globale krisen er både klargjørende og autoritative. De bør være gode nok for en norsk finansminister. Men hva med rekken av konkrete forslag i rapporten?
Konkrete spørsmål.
Vi får kanskje vite hva Finanskriseutvalget mener før jul neste år. Men det er nå vi ønsker å vite hva Regjeringen mener om Stiglitz-rapporten og dens forslag. Det er for så vidt utmerket med utredninger av mulighetene og dilemmaene vi står overfor, slik stortingsmeldingene fra Utenriksdepartementet og Utviklingsdepartementet denne våren byr på. Men helt siden den globale krisen ble akutt i vinter, har jeg savnet offisielle norske standpunkter til konkrete spørsmål som FNs ekspertkommisjon nå har besvart i sine forslag, blant dem disse: *Hvilke reformer mener Regjeringen at Det internasjonale pengefondet bør gjennomgå?
*Bør vi få et nytt globalt valutareservesystem som avløser det dollarbaserte systemet (for eksempel bygd på spesielle trekkrettigheter)?
*Bør det innføres tak på hvor mye land kan låne i utlandet og spesielt til forbruk?
*Vil man gå inn for å etablere et Globalt råd for økonomisk koordinering som erstatning for G20?
*Bør land forpliktes til å stille minst 1 prosent av sine stimuleringspakker til rådighet for tiltak i de fattigste landene?
Kommentarer