Engelsk er praktisk.I kronikken i Aftenposten lørdag 19. november går professor Birgit Brock-Utne sterkt ut mot den økende bruken av engelsk som akademisk førstespråk. Hun mener at undervisning og publikasjoner på engelsk undergraver norsk språk, og at norsk som førstespråk ved universiteter skal lovfestes. Gjennomføringen av et slikt standpunkt kan bli en alvorlig klump om foten på norsk forskning. Engelsk som førstespråk er ganske enkelt veldig praktisk, fordi det gjør at norske forskere kan snakke med flest mulig. Å gjeninnføre norsk som førstespråk vil begrense muligheten for at andre kan lære av oss, og (forutsatt at folk i andre land tenker som Brock-Utne) begrense vår mulighet til å lære av andre. Jeg mener det er tre overlappende grunner til at engelsk skal beholde sin sentrale plass i forskning. Forskning innen de aller fleste fag er kumulativ, hvilket betyr at ny kunnskap bygger på gammel kunnskap. Mye av den forskningen som drives i Norge er generaliserbar, dvs. at kunnskapen også kan være gyldig i andre sammenhenger enn akkurat der den er fremkommet. Språklige barrièrer vil hindre utveksling av kunnskap over landegrenser. Hvorfor skal forskere i andre land bruke forskningsmidler til å studere noe som det allerede finnes god kunnskap om, bare fordi denne er publisert på norsk? Forskning er et sosialt ansvar. Når man blir betalt av offentlige midler påligger det et ansvar å produsere kunnskap som kan komme flest mulig til gode. Norge har, sammenlignet med mange andre land, veldig høy kompetanse på mange områder. Vi leverer forskning som kan være nyttig utenfor Norge. Skal forskere og beslutningstagere i resten av verden miste muligheten til å nyttiggjøre seg norsk forskning? Det motsatte scenariet er like relevant hvis andre land følger Brock-Utnes prinsipp. Skal vi i Norge miste muligheten til å bruke kunnskap fremkommet i land hvor vi ikke kan språket? Forskning er sosialt fundert. De aller fleste norske forskere har behov for samarbeid med kolleger i utlandet. Dette krever både at utenlandske kolleger kan lese det norske forskere skriver, og at norske forskere kan snakke med sine utenlandske kolleger. Dessuten er en av de viktigste kvalitetskontrollene av forskning at tidsskriftartikler vurderes av ikke navngitte fagkolleger før de publiseres. Denne muligheten for kvalitetskontroll vil i beste fall bli sterkt svekket dersom den kun skulle bli ivaretatt av norske eller skandinaviske kolleger. Til det er fagmiljøene for små.Brock-Utnes bekymring vedrørende norske studenters manglende engelskkunnskaper på høyt akademisk nivå er kanskje berettiget. Studenter har imidlertid den fantastiske egenskap at de lærer, og at de ofte blir bedre til det de gjør mye av. Det er nok riktig at mange nåværende universitetslærere har begrensede engelskkunnskaper. De skrev kanskje heller ikke sine oppgaver på engelsk? Det ville vel ha gjort dem bedre i engelsk i dag. Det er selvfølgelig viktig å ivareta norsk språk. Men la det endelig ikke gå ut over kvaliteten på norsk forskning.
Kommentarer