Donasjonsdebatten. 250 mennesker venter på et organ, de fleste for å leve. Ca. 40 dør hvert år i kø. Tallet er høyere fordi for syke enten ikke blir satt på venteliste eller er tatt av denne. Det er et ytterst lite antall som kan bli donorer. Dette skyldes kravet om at all aktivitet i hjernen skal være opphørt. I fjor ble kun 120 spurt om de kjente den dødes holdning til donasjon og om de ville tillate dette. En tredjedel svarte nei. Reduseres dette, vil køen bli kortere. Sykehus og leger er blitt pålagt oppgaver uten nødvendige ressurser. Vi regner nå med at helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad viser handlekraft. Mange krever aktiv handling av myndighetene for å øke antallet donasjoner og at organer må kunne benyttes når den døde ikke har reservert seg mot dette. Forslag om registre, merke på førerkort og avkryssing på selvangivelsen er nevnt.Å bli transplantert er ingen rettighet. Stiftelsen Organdonasjon og det medisinske miljøet er samstemte om at det er å gjøre urett mot mennesker å benytte organer hvis dette er i strid med den dødes eller de pårørendes oppfatning. Noen mener det er en urimelig belastning for pårørende å bli spurt om den dødes eller egen holdning til organdonasjon samtidig som de skal bearbeide eget sjokk. Vi må aldri undervurdere menneskers evne til å reflektere eller tenke rasjonelt, heller ikke i de mest traumatiske situasjoner. Hvordan dette gjøres og oppfattes, er avhengig av at det gjøres på en ordentlig, forståelsesfull og medmenneskelig korrekt måte. Leger må trenes for dette. Pårørende som har gitt samtykke til organdonasjon kan oppleve dette som en hjelp i sorgprosessen. Pårørende som har sagt nei, har uttrykt anger og fortvilelse over avgjørelsen, en avgjørelse som ble tatt for raskt uten nødvendig refleksjon eller på bakgrunn av manglende evne til forståelse og empati fra lege.Kunnskap og innsikt vil påvirke flere til å fortelle sine pårørende at de ønsker å donere sine organer om de skulle dø.
Kommentarer