Klimarealiteter. Konsernsjef Helge Lund skriver at StatoilHydro har gått inn i oljesand med utgangspunkt i det han kaller energirealiteter. Han må snarest begynne å ta hensyn til klimarealitetene også.
Helge Lund har rett i at det vil bli krevende å forsyne verden med nok energi de neste tiårene. Ikke bare må vi skaffe ny energi til fattige land. Vi må også skaffe ny, fornybar energi i rike land som Norge, ikke for å øke forbruket, men for å bli kvitt energi fra kilder av den typen som StatoilHydro står for.
Stadig verre.
De fleste selskaper i oljebransjen – StatoilHydro inkludert – får en dårligere miljøprofil for hver dag som går. Oljen som er lettest å finne er allerede tatt opp og brent. Selskapene satser på to farlige løsninger: Den ene er å gå inn i sårbare og verdifulle naturområder som Madagaskar og Amazonas, Jan Mayen og Lofoten. Den andre er å utvinne olje av stadig dårligere kvalitet, som oljeskifer og tjæresand, også kalt oljesand. Tjæresanden i Canada er en absolutt versting i dette bildet. Uansett teknologiske forbedringer i produksjonen, kommer utslippene pr. liter ferdig bensin til å øke.
Knuser.
Med jakten på ukonvensjonelle oljeressurser forsøker oljeselskapene bare å utsette det uunngåelige. Problemet er at de dermed knuser mulighetene for å avrunde oljealderen uten å ødelegge klimaet først. Vi har til gode å se en klimaautoritet som mener noe annet enn følgende: Det er altfor mye karbon igjen i de ukonvensjonelle ressursene til at de kan utvinnes uten å sprenge de klimamålene FN, EU og Norge har satt.
Mener ingenting.
Jens Stoltenberg løfter gjerne målet om maksimalt to graders global temperaturstigning. Samtidig mener han ingenting om oljesand. WWF-Norge har gjentatte ganger utfordret Helge Lund til å svare på hvordan det skal være plass til hans oljesandprosjekter i en verden som styrer mot Stoltenbergs og FNs klimamål. Vil Lund – eller hva med Stoltenberg – svare nå?
Kommentarer