Republikanske kjerneområder.Min sluttkommentar i kronikk i denne avis 10. august har falt Svein Ivar Angell tungt for brystet. Her gjorde jeg oppmerksom på sammenhengen mellom oppslutning om republikk i 1905 og preferanser for Nasjonal Samling ved stortingsvalgene i 1933 og 1936. Grunnlaget for denne påvisningen er valgstatistikk levert av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.Dersom Angell tar seg bryet med å lese min kronikk en gang til, vil han konstatere at jeg ikke, slik Angell hevder, skriver at en slik sammenheng gjelder uavkortet i alle republikanske kjerneområder. Hans seks Hardanger-kommuner, som vestlandske landkommuner flest, hadde minimal oppslutning om Nasjonal Samling. Ifølge statistikk fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste ble det avgitt 17 stemmer for NS av totalt 7000 godkjente stemmer i disse seks kommunene ved stortingsvalget i 1936. Det tilsvarer 2,4 promille, ikke 1,5 %, som Angell opplyser. Ved valget i 1933 stilte ikke NS liste i landkommunene i Hordaland.Men i andre kjerneområder for republikk var forholdet et annet - det gjelder Nord-Østerdal og enda mer utpreget innlandsbygdene i Telemark og deler av Agder, spesielt Setesdal. Disse kommunene var de sterkeste republikanske bastionene i 1905. Her var det kommuner som hadde så mye som 45 % oppslutning om Nasjonal Samling ved valget i 1933, og nærmere 20 kommuner hadde fra ni prosent og oppover. Men det var ofte en flyktig oppslutning, ved valget i 1936 hadde 45 % - kommunen i underkant av fem prosent NS-stemmer.At mange av disse kommunene var blant de tidligste landsmålskommunene, betrakter jeg som uinteressant. Å påstå at nynorskbrukere skulle være spesielt mottagelige for fascistiske ideer er selvsagt like tøvete som å hevde, med Kjartan Fløgstad, at nynorsk kunne vaksinere mot NS-sympatier.
Kommentarer