Ro og vekst.Oslo Ap. har siden Jan Bøhler tok over som leder gjenskapt roen og samarbeidet. Hans innsats har bl.a. fått slike som meg til å samarbeide med folk i partiet som jeg tidligere "kriget" med. Oslo Ap. har gjenreist seg som det største fylkespartiet i landet, og en valgfremgang sist nå ved stortingsvalget som aldri har vært større enn på flere tiår. Oslo Ap. behandlet lokaliseringen av den amerikanske ambassade mange flere ganger enn andre saker. Men partidemokratiet dreier seg om at mennesker kommer sammen, engasjerer seg og diskuterer seg frem til løsninger på en rekke spørsmål. Ingen har krevd, hverken enkeltmedlemmer eller partilag, at saken skulle drøftes i representantskapet.Jeg har stor respekt for våre folkevalgte i bystyret, og jeg kan ikke tenke meg at det sitter noen der som mener noe annet enn det de gir uttrykk for i sin stemmegivning i bystyregruppemøtene. Og ingen stemte imot å si nei til flytting til Husebyskogen. Tom Pape varslet ikke at han ville komme til å bryte ut, og denne beslutningen tok han samme dag etter ca. 7 måneders behandling i partiets ulike organer. Hva slags presedens ville dette gitt hvis man aksepterte at folk brøt ut i fra partiets prosesser og stemte i "hytt og vær"? Hva hadde da skjedd med partidemokratiet og ikke minst partiet? Det har aldri vært snakk om eksklusjon, men en reaksjon. Partistyret i Oslo er satt til å forvalte demokratiet - og det er nettopp det som er gjort med denne behandlingen. En heltidspolitiker har et spesielt ansvar for å sikre at partidemokratiet bevares!
Kommentarer