Les Helene Mos svar til Dagfinn Nordbø
Derfor leses fortsatt dameblader i 2008
Kropp og litt til.
Av og til må man innom et venterom, og får gleden av å finlese et helt nummer av damebladet Elle. Jeg frydet meg spesielt over lederartikkelen, ført i pennen av Signy Fardal: «Svært få av oss jenter er 100% fornøyde med kroppene våre.
Vi er verdensmestere i å fokusere på det ved vår egen kropp vi ikke liker; for korte legger, for små pupper, for store pupper, for brede hofter, for smale skuldre, slapp mage, stygge knær... det er ikke måte på hvor mye vi syns det er galt med eksteriøret». Litt lenger ned melder redaktøren likevel følgende: «Riktignok kunne jeg godt tenke meg å ha en kropp som Jennifer Lopez». Sitater slutt.
Igjen og igjen.
Inspirert av denne bramfrie innrømmelsen, bestemmer jeg meg for å gå Fardals produkt nærmere etter i sømmene. Hvis alle jenter er så misfornøyde må det jo ha en årsak, og hvorfor ikke lete etter den i damebladet Elle? Det redaksjonelle i bladet kan man umiddelbart se bort fra, for det er jo uansett det samme i ethvert nummer av ethvert dameblad:
En syltynn, photoshoppet modell i 24-årsalderen som covergirl, intervju med en kvinnelig superkjendis, litt feriestoff, sex, skjønnhetstips og masse mote. Her snakker vi om reprise på femogtredevte året, så i dette stoffet kan man altså ikke finne noen årsak til kvinnenes misfornøydhet.
Annonsørenes verden.
Langt bedre da å gå til de kildene som betaler festen, trykkingen, glansingen og Fardals fete lønn, nemlig annonsørene. Prada Parfums blir raskt en favoritt, med sin annonse der en kvinne sitter i baksetet på en limousin, klærne i uorden, i en typisk etter-sex-positur, bakoverlent, med lukkede øyne, lett tjafset hår, mens hun dusjer halsen med en Prada parfyme. Slik skal livet være.
Neste stopp viser en annen mennesketype som internasjonale annonsører har skapt, nemlig Damene Fra Photoshop-planeten. Disse utmerker seg ved én ting, og det er at de alle ser ut som de kommer fra en fjern og uoppnåelig planet, muligens Supergirls’ hjemplanet Krypton. Uansett har alle fra denne planeten airbrushede kropper og ansiktstrekk og hud som menneskelignende lateksgummi.
Konsentrert vann?
Modellen ler mot meg, og årsaken er at hun har smurt seg inn med en hudgelé som er «konsentrert av 5000 liter thermalvann». Når vi vanlige mennesker «konsentrerer vann» får vi vanligvis bare litt kjedelig vanndamp, men ikke i dette tilfellet, altså.
I damebladene kommer vitaminene gjennom huden. Spør du en ernæringsfysiolog vil du få høre at vitaminer ikke kan trenge gjennom hud – de må inntas via kostholdet, men vi skal da ikke være altfor pirkete heller.
Orale aktiviteter.
Så møtes vi av annonsen for Guess-klokker. Modellen har den samme latexgummihuden, og midt i ansiktet har stylisten velsignet henne med en enorm, karmosinrød sugetrutmunn som ville gjort enhver oppblåsbar sexdokke rasende av misunnelse. Klokker skal tydeligvis gi assosiasjoner til orale aktiviteter for å selge.
Og nå: Fotoapparater. Når Canon skal pushe kameraer til damer, holder det ikke med vanlige produktbilder. Nei, her har man latt en kvinnelig modell med stiletthæler ligge med beina i været, og dandert kameraet i et sølvkjede rundt den perfekt barberte leggen. Relevant nok kommer en mannshånd inn i bildet fra venstre og tar et grepa tak i stiletthælen, så resten av historien skal sannsynligvis være opp til din fantasi.
Jente, type saltstang.
(Litt redaksjonelt nå: Elle bruker en hel side på å forklare leserne at menn ikke alltid er klare for sex. Takk for opplysningen). Så er det jeansmerket Fornarina. Modellen er av type Saltstang, dvs. armene og beina er på tykkelse med saltstenger. Kroppen har omtrent samme mål som Norges nye supermodell Siri Tollerød, som forøvrig har BMI (body-mass-indeks) som en bananflue. (Tror du menn blir tent av sånne modeller, sjefredaktør Signy Fardal? Sorry, jeg er et pattedyr, ikke et insekt.)
At Fornarina-modellen sitter på en seng og er overstrødd med Lolita-symboler (rutete skolepikebluse og store røde hjerter over det hele) skal jeg ikke holde mot henne.
Det jeg heller vil spørre om er navn, adresse og mobilnummer til de markedsdirektørene, designerne og stylistene som tror at menn tenner på kvinner som ser ut som de skal brekke i tre hvert øyeblikk, som tydeligvis aldri inntar mer enn 83 kalorier pr. dag, som ikke eier den minste antydning til hverken hofter eller rumpe, og som det sannsynligvis ville vært en katastrofe å besvangre.
Katteører og hale!
Mens vi venter på svaret, kan vi kose oss med de neste sidene, der teamet bak Björn Borg har stylet en kvinne i herreunderbukser og krigsmaling i egyptiske omgivelser, eller Come as you are, som slo til og laget en kvinne med katteører og hale. Bra jobbet, gutter!
Nå er det Wella, de med hårproduktene, og da er vi tilbake på Dameplaneten Krypton igjen. Modellens hårstil kan virke som den er designet for et dataspill, eller muligens en Star Trek-episode. Ikke ett hårstrå ligger på noen som helst måte som vil være naturlig for et menneske. Men så er det tydeligvis ikke mennesker som er målgruppen, men «damer».
Rikelig innsyn.
Av alle annonseplasser er baksiden den mest attraktive. Denne utgaven har en annonse for Dolce & Gabbanas Eau de Toilette. Og her må jeg si guttene nok en gang har gjort leksen si: Modellen er cirka 17 og ligger bakoverlent i akterenden av en speedbåt, med beina opp mot kameralinsen.
En hvit, klissvåt herreskjorte er løst knyttet rundt overkroppen hennes, men vi får rikelig innsyn til magen og navlen, der en avlang stripe av fuktighet glinser i solen. Saft suse! Det er muligens rift om fotojobbene blant pornofotografer, eller kanskje det er pornofotografene det er rift om?
Ikke en millimeter.
Min gode Signy Fardal. Hvis du fremdeles lurer på hvorfor kvinnene er så misfornøyde, trenger du ikke bevege deg så altfor langt fra din egen kontorpult.
Og hvis noen bemerker at dette nummeret av Elle tross alt ble utgitt i 2007, vil jeg svare at hvem som helst kan gå og kjøpe 2008-utgaven av et hvilket som helst dameblad og finne at moteverdenen ikke har flyttet seg en millimeter siden i fjor.
Same chicks, new wrapping.
Les Helene Mos svar til Dagfinn Nordbø
Derfor leses fortsatt dameblader i 2008
Kommentarer