UNGDOM SER mindre på TV nå enn de gjorde tidligere. Samtidig går salget av dataspill og TV-serier på DVD opp. De stirrer altså like mye på en skjerm nå som før, men de ser mindre på de etablerte TV-kanalene.

Dårlig tilbud?

Noen mener at det er for dårlig programtilbud som er grunnen til at de unge holder seg unna idiotboksen. Det er nok én del av forklaringen. Men det var da ikke noe særlig bedre da jeg var i tenårene, og så veldig mye på TV.Hvorfor gjør ikke dagens ungdom også det? Det som er nytt med interaktive nettfora som Facebook og YouTube, er at de er basert på at brukerne selv skal delta. I så måte er det en forlengelse av de unges sosiale liv. Samtalen man hadde på skolen fortsetter på nettet eller på mobiltelefoner. Man kan sende hverandre lenker til filmsnutter man kan se på samtidig, og kommentere den etterpå.

Et uhøflig TV.

Hvordan ser den gode, gamle TV-en ut når man er vant til denne måten å underholde seg selv og venner på?Den virkelige grunnen til at ungdom ikke gidder å se på TV, har lite med programmene som sendes å gjøre. Mye mer har det å gjøre med at Internett er så inkluderende, at det til sammenligning får TV-en til å se ekstremt uhøflig og arrogant ut.Kan det tenkes at de unge ikke lenger ser så mye på TV fordi stadig færre av dem har forståelse for måten fjernsynsapparatet oppfører seg på?

Dårlig oppførsel.

TV-kanalene baserer seg på at du er åpen for å se et gitt program akkurat når de sender det. Hvor arrogant er det ikke å anta at det tidspunktet det passer dem å sende et program, er det samme tidspunktet det passer for oss å se det?Tenk deg at du hadde en venn som oppførte seg som en TV, og dere skulle møtes på kafé. Først måtte du ha innrettet deg etter når han syntes det passet. Deretter ville du sitte der og høre på en monolog om ett eller annet tema som han bestemmer varigheten av. Det han snakker om, blir kun avbrutt av at han forteller deg om en ny såpe du kan kjøpe som ikke tørker ut huden din.Det å se på TV for unge i dag, må føles som å gå på kafé med folk som ikke lar deg delta i samtalen, og som bestemmer når du kan få gå på do. Det er minst to forskjellige måter å forstå tilgjengelighet på:Den ene er at brukeren selv kan oppsøke det han ønsker når han ønsker det. I den forstand er Internett mye mer tilgjengelig enn TV-en er det. Den andre måten å forstå det på, er at det som oppsøkes av en bruker føles tilgjengelig for ham. Altså at han har mulighet til å delta, heller enn å sitte passivt og stirre på en bablende og flimrende vegg. Grunnen til at sistnevnte alternativ blir stadig mindre aktuelt for unge mennesker, er at de nå er blitt vant med begge typer tilgjengelighet. Med mobiltelefoner som aldri slås av, og tilgang til Internett nærmest overalt, er de blitt vant til at alt og alle er tilgjengelig døgnet rundt. De har lært seg å forvente at ting skal være tilgjengelig for dem akkurat når de føler for det. Og med Sopranos på DVD trenger man ikke vente til neste uke før man ser neste episode.