Ambassadesaken. Det er med sjokk en kan registrere at de mest sentrale bystyrepolitikerne for Oslo Arbeiderparti (OAP) hopper bukk over vedtak fattet i partiorganisasjonen.Det var ille at Tom Pape brøt ut av gruppa og stemte i mot eget parti i ambassadesaken. Spesielt ettersom han etter det som er kommet frem, ikke stemte i mot dette da bystyregruppen til OAP behandlet saken. Riktignok skal han ha signalisert at han var i stor tvil når det gjaldt hvilket standpunkt han skulle ta i forkant av bystyremøtet, men han stemte altså ikke i mot i bystyregruppen. Etter min mening er dette ikke bare en illojal opptreden, men den er også narraktig.Samtidig er det slik at Tom Papes opptreden etter at partistyret behandlet saken, kun var med på å forsterke mitt inntrykk av at han hverken har interesse av, eller ønske om, å forholde seg til vedtak fattet i partiets lovlig valgte organer. Hadde han hatt det, burde han inntatt en noe mer ydmyk holdning etter dette. Men nei, det gjør han selvfølgelig ikke. Dette sjokkerer også et mangeårig medlem av OAP og tidligere tillitsvalgt i det samme partiet.Jeg kan ikke forstå at han vil påføre partiet et slikt nederlag som det hans stemmegivning gjorde i denne saken, og heller ikke at han viser partiets hardt arbeidende medlemmer og tillitsvalgte gjennom en lang valgkamp så liten respekt som det han gjør med sin opptreden etter at han ble forelagt partistyrets vedtak i denne saken. Jeg hadde forventet meg en helt annen holdning fra en av partiets fremste tillitsvalgte.Tom Pape sier selv at han ennå ikke har fått noen kritikk fra sine med representanter i bystyregruppen for sin opptreden. Det er etter min mening også rimelig oppsiktsvekkende! Men, det har muligens sin bakgrunn i at Rune Gerhardsen "stilltiende" har støttet Tom Papes brudd med gruppens linje i ambassadesaken.
Forsiktig reaksjon.
Partisekretær i Det norske Arbeiderparti, Martin Kolberg, har uttalt at Tom Papes opptreden er brudd på partiets vedtekter. Det er da nærliggende å mene at partistyret tross alt har vært forsiktig i sin reaksjon i forhold til Tom Pape.For utenforstående kan en jo la seg forundre over Gerhardsens opptreden i denne saken. Det er underlig at bl.a. hans datter begir seg ut på en ringerunde til partistyremedlemmer i denne saken. Hun har riktignok beklaget at hun gjorde det. Men ikke mer enn at hun også har sagt at hun kanskje burde fått andre til å ringe rundt. Utenriksministeren skrev brev til bystyregruppen. Det er vanskelig å tro at de gjorde dette etter eget initiativ. Det er vel ikke for mye å tro at det ligger en skjult Gerhardsen bak disse initiativene. Rett etter at saken eksploderte i bystyret uttalte Gerhardsen at slik opptreden som Tom Pape da hadde gjort seg til eksponent for, måtte partiet tåle. Etter møtet i partistyret uttalte samme mann at Tom Papes opptreden er en illojal handling mot partiet. Er ikke dette en direkte vinglete opptreden fra Ap.s gruppeleder i bystyret, så vet ikke jeg hva det er for noe. Hvis det da ikke var for å redde eget skinn i forhold til partiet da? Det ville heller ikke forundre meg om det var det som var beveggrunnen til Gerhardsen i dette tilfellet. Rune Gerhardsen er tidligere blitt kvistet av partiet på grunn av sine soloutspill, og det kan nå se ut som at han er på gang igjen.Når skal han forstå at partiarbeid er hardt arbeid, lagspill, respekt for partiet, partiets medlemmer og lovlig fattede vedtak i det partiet som satte ham i den posisjonen han inntil videre innehar i Oslo bystyre?Jeg håper det er forbigående hva vi har opplevd i denne saken.
Kommentarer