• «For å skaffe hardt tiltrengte penger til vårt sulteforede bibliotek, presses jeg til å utvikle nye og fancy måter å nå ut til barna. Hvorfor?» spør bibliotekar Hege Strand.

    FOTO: Ørn E. Borgen/NTB Scanpix

Pengelens litteraturformidler

Det nytter ikke med all verdens nye lesestrategier og leseløft hvis bibliotekene mangler bøker.

Inne på biblioteket syder det av liv, alle typer lånere er innom. Mange er barn som deltar i sommerens lesekampanje og foreldre som har funnet en hyggelig oase i den grå sommeren.

Etter et travelt skoleår sitter jeg atter inne på kontoret og vrir opp mine små grå enda en runde.

Jeg er barnebibliotekar og litteraturformidler. Store deler av min arbeidstid går med til å formidle bøker til barn og unge – i biblioteket og «ute i felten» – i skoler og barnehager. Jeg forsøker å inspirere barn i alle aldre til å lese bøker. Og alltid er bøkene med meg og til utlån – fordi litteraturformidling for barn ofte handler om et øyeblikks inspirasjon der og da. Jeg bruker også mye tid på å oppdatere foreldre, lærere og barnehageansatte på ny og attraktiv barnelitteratur. For å inneha den nødvendige kompetansen til denne virksomheten leser jeg. Mye. På fritiden. Gratis.

Budsjett langt under smertegrensen

Hege Strand

FOTO: Privat

Vi satser på gode bøker i kombinasjon med formidling. Og det hjelper: Vi låner ut stadig flere bøker! Så mange, at altfor ofte i løpet av en travel sesong, aner jeg ikke hvordan jeg skal få skrapt sammen gode og spennende «snakkiser» til neste klasse. Budsjettet er kuttet til langt under smerteterskelen, så midler til tilstrekkelig innkjøp finns ikke.

Jeg er rett og slett i beit for de titlene det er mest aktuelt å snakke om, til tross for at jeg formidler bøker av alle slag: fag- og skjønnlitteratur, for gutter og for jenter, «tunge» og «lette», tegneserier, engelske bøker, you name it.

De gode bøkene finnes, og det kommer årlig ut mange titler med både appell og gjennomslagskraft. Ute skinner solen – og jeg vrir stadig mine små grå.

Mangler bøker

Ja, for det utlyses prosjektmidler til litteraturformidling og lesestimulering må vite. Ikke til bøker, vel og merke, men til nye metoder og strategier. Lesestimulering er blitt trendy etter at norske skolebarn scoret dårlig på lesing i internasjonale undersøkelser. Et trendy honnørord er det blitt – godt egnet som valgflesk. Så for å skaffe hardt tiltrengte penger til vårt sulteforede bibliotek, presses jeg til å utvikle nye og fancy måter å nå ut til barna. Hvorfor?

Litteraturformidling består helt enkelt av tre komponenter: bok, formidler og mottaker. Vi mangler tilstrekkelig av komponent nummer én – nemlig bøkene! Det nytter ikke med all verdens nye lesestrategier, leseprosjekt, leseløft og lesesnøft, dersom det ikke er tilstrekkelig med bøker av den rette sorten til utlån. Ordtaket «Bygg ikke ditt hus på sandgrunn», er dekkende for det som skjer med utviklingen av litteraturformidling nå. Vi bør først og fremst sørge for at grunnmuren av bibliotek og bøker er solid og mangfoldig. Deretter finpusse og videreutvikle det arbeidet som allerede gjøres med formidling av litteratur for barn og ungdom.

Langvarig økonomisk sulteforing

Enger-utvalget som har framlagt «Kulturmeldingen 2014», peker på at noe må gjøres med den systematiske underfinansieringen. I avsnitt 12.7 «Fordelingen av kommunenes kulturutgifter på ulike kulturformål» fremgår det at bibliotekene er den klareste budsjettaperen, både i tiårsperioden 2001–2010 og i perioden 2005–2010. Enger-utvalget mener det er behov for «en betydelig økning av ressursinnsatsen til folkebibliotekene, både fra stat og kommune».

Jeg er absolutt en tilhenger av utvikling, men ikke for enhver pris. Og slettes ikke før den nødvendige bokstammen er på plass, etter langvarig økonomisk sulteforing. Altså: ikke enten eller, men både og!

Tilbake til strieskjorten og havrelefsa

Det finnes knapt noe mindre motiverende enn å sitte på ubetalt overtid og pønske ut nye prosjekter og ideer, som sjelden lever lenger enn til at prosjektmidlene er brukt opp. Da er det tilbake til strieskjorten og havrelefsa.

Bøkene ville vart adskillig lenger om bibliotekene bare hadde fått penger til å kjøpe dem. Men det kan vi visst bare glemme. I disse valgflesktider dras politikerne mot glasert og lekker takstein, og glemmer helt en lite solid grunnmur full av hull og mangler.

Enda bra at det tross alt er sol ute!

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.