Pillegalskap

Han presenterer seg som professor i psykiatri, men glemmer å nevne sin binding til legemiddelgiganten Pfizer: Pfizer betalte forskningen som Malt gjorde på - gjett hva - lykkepillen Zoloft.Av en eller annen grunn mener Malt at nettopp han er den rette til å svare denne kvinnen. Han som har en personlig interesse i den produkttypen som kritiseres. Han som har konsulentoppdrag for de store legemiddelfirmaene.Han som er blitt kritisert for å rapportere misvisende tall i forbindelsen med lanseringen av Zoloft. Alt er i den skjønneste orden, hevder han - selv om en og annen pasient kan være overdosert. Det er et sterkt personlig vitnesbyrd kvinnen presenterer. "Ti år av mitt liv har jeg brukt på å medisinere bort følelsene mine med antidepressiva", hevder hun. Hun beretter om hvordan kjemikaliene fratok henne makt i eget liv. "Jeg kjente ikke på sinne eller gråt. Jeg levde ikke". Hun skriver at det først var etter at hun sluttet med pillene at det begynte å skje noe i livet hennes. Hun fikk kontakt med seg selv.Psykiater Malt tar ikke tak i problemstillingen som presenteres i dette innlegget: Er kjemikalier veien å gå? Er det slik vi skal lære å håndtere livene våre?I stedet erklærer han kjekt og greit at noen kan mestre sine plager ved periodevis bruk av legemidler, mens andre vil måtte bruke legemidler over mange år. Og Malt har tidligere påpekt behovet for en økning i forbruket.

Hvor er selvinnsikten?

Det er en påfallende tro på egen fortreffelighet som gjennomsyrer hans svar til kvinnen. Hvor er selvinnsikten? Snakker han som representant for psykiatrien? Det er ikke bare sin egen sak kvinnen trekker frem, hun utfordrer også, på generelt grunnlag, psykiatriens enorme bruk av legemidler. Men den hansken plukker altså ikke psykiater Malt opp.Hvorfor ikke - mon tro?