Kulturpolitikk. I en kronikk i Aftenposten 9. mars, om kulturens rolle i samfunnet, angriper kulturminister Trond Giske Fremskrittspartiet. Angrepet er ganske umotivert og passer dårlig sammen med resten av de heller ulne tankene han gir uttrykk for. Angrepet fortjener et svar.Det er helt riktig at Fremskrittspartiet i Kulturmeldingen skrev at vi ikke ønsker en sammenblanding av norsk og fremmede kulturer. Det skrev vi som et svar på den forrige regjeringens naive tro på at det offentlige kan styre kulturutviklingen ved å bevilge penger til fremmede kulturuttrykk. Vi mener at kulturen må få utvikle seg slik som folk ønsker, ikke slik en kulturelite ønsker å styre den.Hele Giskes kronikk oser av ønsket om å bruke offentlige kulturkroner for å drive "folkeopplæring". Han ønsker helt tydelig at kulturpolitikken skal brukes som et instrument for å oppdra folk til å like sine nye landsmenn. En slik holdning tar jeg avstand fra.Fremskrittspartiet mener at folk må få den kultur de ønsker selv. Vi ønsker et levende kulturliv, fritt for politisk styring og basert på personlig engasjement og frivillighet. Kulturen skal ikke brukes som et politisk instrument. Det er blitt forsøkt tidligere av en lang rekke totalitære regimer. Og jeg tror at selv en premièreglad kulturminister innser at kultur som blir skapt for å tekkes de bevilgende myndigheter, på ingen måte er like god som den som skapes av pur skapertrang i et ønske om å formidle noe til et publikum.Det er ikke politikernes ønske om politisk korrekt kultur som bør dominere. Å bevilge offentlige kroner på den måten, er å lulle seg selv inn i en tro om at man lærer sine samfunnsborgere å bli bedre mennesker, mens man selv får sole seg i glansen skapt av dem man bevilger penger til.Hvis Giske også i fremtiden ønsker å ha konstruktive kulturpolitiske debatter, bør han holde seg til saken og slutte å furte fordi opposisjonen påpeker hans manglende evne til å produsere saker for Stortinget.
Kommentarer