Pater Kjell Arild Pollestad har vært en enestående ambassadør for den katolske kirke utad i mange år her i Norge, det er bare så trist at det han har gjort, punkterer dette. At han nå også manipulerer situasjonen, gjør det hele enda verre. Vi er mange som føler oss forrådt.
Voldtektsforsøk
Jeg har visst om Pollestads homofile voldtektsforsøk overfor en heterofil prestestudent – omtrent fra det skjedde. Prestestudenten gikk en lang vei for å kunne gå ut av saken med seier, en seier som også innebar at han kunne gå så langt som til å invitere Pollestad til sin prestevielse. Det kostet! Vi er mange som er glade for at Reidar Voith har krefter til å stå frem.
Også andre forhold i samme miljø fortjener nå søkelys snarest.
Stenger veien videre
Pollestads benektelse i Aftenposten stenger hans vei videre både som prest, som elsket samfunnskommentator og som elsket forfatter. Han kunne lært av frk. Mette-Marit Tjessem Høiby, som satte seg ned foran det norske folk og beklaget sine synder som ung person som kom til storbyen og havnet i dårlig selskap. Det ble åpningen til et nytt kapittel der hun bare vokste og utviklet seg til en beundringsverdig kronprinsesse.
Pollestad har også i veldig stor grad tilhørt folket, som en av våre beste forfattere. Han har ødelagt seg selv, han har ødelagt denne vår store forfatter, han har ødelagt en ung mann – som heldigvis seiret og reiste seg igjen. Den eneste muligheten Pollestad nå hadde, var å bekjenne sine synder for åpen skjerm og be oss alle om forlatelse. Det ville gitt en åpning til en vei videre hvor vi alle kunne vokse på dette – også forfatteren og presten Pollestad. Isteden kommer han med denne selvrettferdiggjørende teksten i Aftenposten.
Ikke for sent
Er det hans panikk – eller er det hans hybris – hans overmot? Jeg tror det er hans hybris. Jeg føler stor sorg. Jeg kan aldri mer kaste meg på sofaen og hvine av fryd over Pollestads eminente tekster, hans glitrende penn – for han gir oss ikke noen åpning for en vei videre. Det er ikke for sent, pater Pollestad, ta et oppgjør! La oss få komme videre – sammen med deg! Men, da må du beklage. Du må bekjenne – som vår strålende kronprinsesse gjorde det.
Kommentarer