To ukers debatt om organdonasjon viser stor interesse for saken. Helseminister Sylvia Brustad sa 29. april at "Økonomiske hindringer skal ikke stå i veien for organdonasjon på sykehusene" da hun ble konfrontert med saken som startet debatten, vår datter Karens død 11. april. Hun døde mens hun ventet på nye lunger.
To ukers debatt om organdonasjon viser stor interesse for saken. Helseminister Sylvia Brustad sa 29. april at "Økonomiske hindringer skal ikke stå i veien for organdonasjon på sykehusene" da hun ble konfrontert med saken som startet debatten, vår datter Karens død 11. april. Hun døde mens hun ventet på nye lunger. Pengebehovet er ikke nytt for departementet. Det er gammelt nytt. Departementet hadde en god mulighet til å vise handlingsvilje gjennom revidert statsbudsjett. Det skjedde ikke. Ingen penger, ingen plan, ingen handling - knapt prat.Stiftelsen Organdonasjon ba om penger i revidert budsjett, men får kr 0,-. Ikke spurte de om mye heller. Vil ikke politikerne satse? Vil de ikke prioritere området? Er de for feige til å si det åpent? Hvor lenge aksepterer vi kun prat fra våre politikere?Politikerne er bekymret for politikerforakt. De gjødsler denne forakten etter beste evne selv. Det er trist og ufattelig. Hvordan kan de be om velgernes tillit? Tillit gjør man seg fortjent til. Prat må erstattes av handlekraft.
Overlevelse med nye organer.
Filosof Leif Magne Vollan tar feil i sitt innlegg. Han kan ha sine filosofier for seg selv. De som lever med nye, livsviktige organer er takknemlige, alternativet var døden. Enkelt valg.Overlevelsesprosenten ved transplantasjon er stigende, her er Vollan upresis, likeledes når han skriver om kommunikasjon. Det er ikke underkommunikasjon fra legenes side i forbindelse med transplantasjon, ei heller tilbakeholdt informasjon om risiko ved operasjon. Her er det stor åpenhet.
Tilgangen til donorer må økes.
Dagens system er ikke godt nok. Noe må gjøres. Kanskje det er nok med informasjon, men jeg utfordrer Stiftelsen til mer kreativ tenking. Det er mange muligheter, også uten å krenke enkeltindividet og pårørende. Man skal respektere dem som ikke ønsker å donere. Vollan problematiserer, og lar det bli et tema at legene ønsker å "tilrive" seg organer. Det er ikke et tema. Vi må ha full åpenhet og full respekt. La dem som ikke ønsker å bli donor registrere seg, da er det respekten ivaretatt, og tilgangen til organer er løst. Ta utfordringen.
Samfunnet.
De ansvarlige må se sammenhengen. Dersom 30 millioner kroner investert i organdonasjon/transplantasjon gir sparte utgifter på ca. 100 til 120 millioner (tallene er større i virkeligheten), hvorfor er avgjørelsen da så vanskelig?Politikerforakt? Hver uke forsvinner det en fra ventelisten. Død.
Kommentarer