Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Legebesøk sitter langt inne for menn.

    FOTO: Cornelius Poppe / SCANPIX

Prioriter helsen, menn!

KJØNN. Menn mellom 15 og 40 går sjelden til legen. Hvis de kommer, er de sendt av mor, søster eller kjæreste.

Argumentene.Hvorfor jobbe med mannshelse? Argumentene for å fokusere på menns helse og sykdommer i forhold til helsevesenet kan oppsummeres slik:* Menns forventede levetid i Norge og internasjonalt er for lav og mange menn dør for tidlig av årsaker som kunne vært unngått. * Sykdommer som spesielt rammer menn, er hurtig stigende. Dette gjelder spesielt prostata- og testikkelkreft * Menn dør oftere enn kvinner av ulykker og en rekke sykdommer. * Menn topper selvmordsstatistikken, samtidig som menn med psykiske problemer for sjelden kommer til behandling. * Helsevesen i Norge og verden har ventet for lenge med å fokusere på menns spesielle behov når det gjelder helse og sykdom.

Kunnskap nødvendig.

Det er nødvendig å skaffe kunnskap om menns sykdoms- og helsevaner, og deres oppfatninger av sykdom. Helsevesenets kommunikasjon med og rekruttering av menn til behandling er også viktig å undersøke. For å utforske og forstå de mange problemstillinger vedrørende menns helse og sykdom, er det nødvendig med tverrfaglig innsats. Menn kommuniserer helse annerledes enn kvinner. Både forskningsresultater og helsepersonales erfaringer tyder på at menn og kvinner har ulik psykososial tilnærming til kroppen, og håndterer helse og sykdom forskjellig.Menn bruker helsetjenester mindre enn kvinner, viser den siste allmennlegeundersøkelsen. Dette gjelder både innen allmennmedisin og i psykiatrien.

Når ikke ut til menn.

Undersøkelser understreker dessuten at kvinner er mer fornøyd med helsetjenester enn menn. For å nå menn med helsebudskap, blir det derfor viktig å skaffe mer kunnskap om menns håndtering av kropp og sykdom. Kvinner forebygger egne helseproblemer gjennom sunn livsstil og gode helsevaner, i større grad enn menn. Kvinners noe lengre levealder skyldes blant annet helsevaner, viser en sammenligning av kvinners og menns helse i bladet Samfunnsspeilet fra Statistisk sentralbyrå.

Vanskelig å nå frem.

En hovedutfordring når det gjelder menns livsstil og helse, er at det er vanskelig å få menn til å prioritere egen helse i et forebyggingsperspektiv. Den engelske mannsforskeren Victor Seidler hevder at menn nekter å gå til legen, fordi de tenker at symptomene vil gå over av seg selv. Mange menn velger å ikke vite, slik at de kan gå videre som om ingenting har skjedd. Psykologene Chapple og Ziebland finner at menn som opplever testikkelkreft lar være å oppsøke lege fordi leveregelen "men don't cry" er en del av den sosiale konstruksjonen av maskulinitet. Menn tar heller risikoen enn å innrømme at de trenger hjelp. Dette er en maskulin praksis som får alvorlige konsekvenser for menns helse.

Et likestillingsspørsmål.

Det er vanlig at kvinner tar ansvar for menns helse, og de legger til rette for hans livsstilsendringer ved sykdom, viser forskning og erfaringer fra helsesektoren.Det betyr at mange menn selv ikke tar initiativet til livsstilsendringer knyttet til helseproblemer. Menn er forskjellige, og de reagerer også på ulike måter i forhold til helse og sykdom. Menns gjennomsnittlige levealder er fem år kortere enn kvinners. Dessuten lever menn med høyere utdannelse og inntekt lengre enn menn i lavere sosiale lag. Innenfor Oslo kommune er dette spesielt tydelig.

Tradisjonelle kjønnsroller.

Det er viktig for kvinnehelsen at vi anerkjenner at menns helsetilstand og for tidlige død, har konsekvenser for mennesker som står dem nær. Kvinner har tradisjonelt hatt ansvar for den hjemlige sfæren, barna og familiehelsen. Menn har tradisjonelt sett vært sterkere knyttet til arbeidsliv og økonomi. Menn har fortsatt en sterk identitet som forsørger, og dette preger deres forståelse og håndtering av kropp og helse. Derfor bør menns helse bli et sentralt tema i likestillingsdebatten.

Hvordan jobbe?

Å fokusere på menns helse og sykdom betyr å skaffe innsikt i forhold som hittil har vært dårlig belyst. Vi vet at det finnes store geografiske forskjeller og sosioøkonomiske ulikheter mellom menn og kvinner. Innsikt i disse forskjellene kan skape mer målrettet innsats og bedre håndtering av kvinner og menns helse. Dette gjelder behandling, rehabilitering og tiltak for å få mennesker til å ta vare på kropp og helse. Livsstil er avgjørende for å få bukt med de største og kraftigst voksende sykdomsgruppene. Menns helse er derfor også er viktig tema når det gjelder sykehusøkonomi.

Jobben som helsearena.

Det er en viktig politisk prioritering å redusere de sosiale helseforskjellene i Norge. Leger og øvrig helsepersonale har stor arbeidsbyrde og dårlig tid til hver enkelt pasient, og må derfor ta i bruk nye virkemidler for å nå menn som trenger det.Bedriftslegene kan for menn være en viktig inngangsport til helsevesenet fordi det er et lavterskeltilbud og befinner seg i nærheten av arbeidet. Arbeidsgivere må ta ansvaret sitt alvorlig når ansatte sliter med dårlig hele og sykefraværet stadig øker. Arbeidsplassen er en sentral arena for helsefremmende tiltak, særlig for menn, fordi den er et viktig sted for menns identitet og kunnskap. Arbeidsplasser kan gi innsikt i ulike yrkesgruppenes forskjellige syn på kropp, helse og sykdom.

Mer kunnskap.

I 1999 ble rapporten "Kvinners helse i Norge" lagt frem. Rapporten var skrevet av Kvinnehelseutvalget. Vi kan takke rapporten for at det i dag finnes en bred kompetanse om kvinners helsesituasjon, og deres behov for tiltak og behandlingsformer.Utredningen avdekket en gjennomgående mangel på kunnskap om kjønnsforskjeller og kjønnsperspektiv i helsesektoren, og bidro til å skjerpe oppmerksomheten rundt kvinnespesifikke behov for tiltak. Når det gjelder menns helse vet vi fortsatt for lite, også om hvordan menn håndterer og fortolker sykdom. Mannshelse er et underprioritert felt i norsk helsepolitikk. Samfunnet må ta menns helse på alvor. Menn må trenes til å kjenne etter og ta ansvar for egen og hverandres helse.Vi trenger en faglig utredning om temaet menns helse, med særlig fokus på psykisk helse.

Gå oftere til lege.

Det er viktig å se på hvilke lidelser som rammer menn, hvordan vi kan forebygge, samt hvilke tilbud vi kan tilby for å unngå alvorlig sykdom og dødsfall. Sentralt for å nå målet om høyere levealder og lavere dødelighet blant menn er å gjennomgå hvordan menn møtes av helsevesenet og hvordan vi kan få dem til å gå oftere til legen.Bare slik kan vi få menn til å prioritere helsen.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer