Psykiatrien er de siste tyve årene i Vesten blitt knyttet tettere til den multinasjonale legemiddelkapitalen, og mange jobber ut fra et nevrobiologisk syn på psykiske lidelser.Dette er et syn som er fundamentalt forskjellig fra det vi for eksempel finner i en psykoanalytisk orientering. Mitt poeng er at den biologiske psykiatriens overfokusering på diagnostikk, psykofarmaka og på symptomdemping, kan lede blikket vekk fra det lidelsen egentlig dreier seg om, for eksempel traumatisering i barndommen eller andre former for historiske eller dagsaktuelle konflikter. En kommer ikke utenom at dette har betydning for behandlingen, selv om jeg er klar over at moderne norske psykiatere også er opptatt av relasjoner og psykososiale forhold.
Kommentarer