Publikum svikter kunsten - i Oslo

23. april meldte Aftenposten om en betydelig nedgang ved en rekke av hovedstadens kunstinstitusjoner. I Bergen er situasjon annerledes: Kunsthallen har i perioden 2003-2011 tredoblet sitt besøkstall. I 2011 hadde Bergen Kunstmuseum (BKM) publikumsrekord med over 90 000, 40 prosent opp på to år.

Hadde vi i tillegg talt, som ved en rekke europeiske museer, alle dem som bruker kafeer, restauranter og butikker som er i våre bygg, hadde økningen vært ytterligere 100 prosent.

Hvorfor finnes vi?

Som alle andre snakker vi som museum om hva og hvordan og for hvem vi lager utstillinger. Likevel blir dette meningsløst hvis vi ikke tør å diskutere hvorfor vi finnes. Altfor lenge har kunstmuseene glemt å stille seg det spørsmålet. Som et tankeeksperiment: Dersom kunstmuseene hadde forsvunnet i morgen, hva hadde man savnet, hvem hadde savnet oss?

Å tvinge seg selv til å diskutere egen eksistensberettigelse kan være en ubehagelig øvelse, spesielt innen et felt som i liten grad har bedrevet selvrefleksjon.

Publikum er viktig for et museum. Ikke bare fordi det er målbart og genererer inntekter, men fordi kunsten er viktig, hevder vi. Kunst betyr mye for mange, men kunne ha betydd langt mer for flere. Kunst kan gjøre noe med måten vi ser og tenker på, forstår relasjoner og kontekster og ikke minst utfordrer vanetenkningen. Greier vi imidlertid ikke å kommunisere dette ut, taper vi.

 Å lære et publikum å forholde seg bevisst til ulike kulturuttrykk, handler dypest sett om

å tydeliggjøre forskjellen på å være passive mottagere eller aktive deltagere i et samfunn: Hvem former omgivelsene våre? Hvordan skjelne mellom godt og mindre godt utført eller tenkt?

Når stadig flere velger Bergen Kunstmuseum, tror og håper jeg at det er et resultat av at vi tar tydelige og bevisste valg, at vi fremstår som mer synlige og relevante.

Vi er det gjennom valg av utstillinger, hvordan vi presenterer samlingene våre og hvordan vi formidler kunsten. Fra de første tankene om utstilling til den er oppe, tenker vi på publikum. Å besøke et museum skal gi en opplevelse fra man står i resepsjonen til man er tilbake igjen i kafeen.

Delta i offentlig debatt

Men vi skal også være tydelige på andre arenaer som vesentlig samfunns- og kulturaktør. Vi deltar mer i offentlige debatter (starter dem også) og svarer når vi blir utfordret. Vi er blitt oss mer bevisst hvordan vi kan bruke sosiale medier. Vi skal og vil mene noe der vi kan bidra med perspektiver og kunnskap.

Resultatet er synlig i økt besøk. Fra 1. januar 2012 er BKM slått sammen med Vestlandske Kunstindustrimuseum til en ny museumsavdeling med en ny organisasjonsstruktur i Kunstmuseene i Bergen. Til tross for omorganisering fortsetter besøkstallene å øke i 2012. Vi er fremdeles ikke der vi skal være. Målet er en dobling av dagens nivå.

Da må vi vise at det å være et museum er å være en del av verden. Hvis ikke ender vi opp som marginaliserte arkiver for heldige interesserte.