Stortingsvalg. Jeg blir trolig hjemmesitter i år. Undergraver jeg folkestyret som har bidratt til at Norge ifølge FN er blant verdens beste land for innbyggerne? Vel, husk at vi har stemmerett, ikke stemmeplikt.
Heldigvis ligner ikke det norske politiske systemet på de regimer som støttes av 99 prosent av velgerne i «valg». Dersom jeg ikke velger å stemme, så tar jeg likevel del i demokratiet ved å sende et signal til politikerne om å skjerpe seg!
Jeg opplever den politiske debatten som overfladisk og lite målrettet. De fleste synes mer opptatt av som prinsipp å forsvare egne partiprogrammer og angripe motstanderne, enn å gå inn i en åpen dialog med velgerne.
Ikke troverdig.
Valgløfter er ofte ikke verd papiret de er skrevet på. I Aftenposten 24. mars 2007 skrev Bjarne Håkon Hanssen at «I 2010 skal det være Nav-kontorer i alle landets kommuner, og hele den nye arbeids- og velferdsforvaltningen skal være etablert. Dette skal brukerne merke, og målet er at de skal møte ansatte som kan fatte riktige beslutninger, som har tid til å lytte og som gir god service». Dette må bety at Nav skal fungere svært godt om noen få måneder.
Mens norske politikere flest synes å oppfatte Norge som et eksempel til etterfølgelse for resten av verden, har vi her i landet mye å lære av andre land når det gjelder respekt for mennesker som individer, uavhengig av bl.a. hudfarge. En «innvandrer» er ikke først og fremst en «innvandrer», eller «snylter» eller «forbryter». Vi er enkeltmennesker med en ballast; vi har følelser og drømmer, akkurat som alle som er innfødte i Norge.
Om jeg som mørkhudet kvinne passerer en tollkontroll sammen med mange lyshudede, må jeg rett og slett belage meg på å bli stoppet! Hvorfor skal det være slik i Norge i 2009?
«Må dobbeltsjekkes».
Nylig ankom jeg Torp lufthavn i Sandefjord, og fenomenet gjentok seg. Jeg spurte tolleren om årsaken. Han sa: «Mørke jenter. Det er noe rart med dere, men vi må bare dobbeltsjekke dere». Sjablongtenkningen lever altså i beste velgående; så synes da også de fleste partier å være opptatt av innvandring som et problem – med unntak for innvandrere som vil ta arbeid som innfødte nordmenn kvier seg for.
Norge anno 2009 ligner på enkelte områder mer på en eldre utgave av de amerikanske sørstatene enn et integreringsmessig foregangsland. Det er liten trøst at også lyshudede innvandrere kan ha tilsvarende erfaringer.
Jeg føler ikke for å stemme ved dette valget. Jeg håper politikerne forstår at årsaken ikke er mangel på politisk propaganda.
