Min medfylking Ingvald Godal fra Telemark advarer i Aftenposten 8. september mot "rasisthysteriet som nå rir landet som en middelaldersk farsott". Vi kan alle gjøre oss noen tanker om medienes håndtering av Farah-saken. Medienes gapestokk er ofte urettferdig og rammer nådeløst. Mediene har også forsømt sin rolle, noe som illustreres av det strålende og interessante innlegget til redaktør Majoran Vivekananthan i avisen Utrop, som illustrerer at journalistikk er viktigere enn gruppetilhørighet der i gården. Men selv om Erik Schjenken ikke er rasist, betyr ikke det at rasisme ikke finnes! Det er å gå til den motsatte ytterlighet. Godal lar seg opprøre av alt maset om rasisme. Jeg lar meg også opprøre av folk som blir urettferdig stemplet eller hengt ut, men det betyr ikke at jeg blir mindre opprørt av at det fortsatt finnes så mye rasisme igjen i Norge. At kvinner, barn og fedre rammes av hatefulle holdninger for en egenskap de ikke kan gjøre noe med: Sin hudfarge. Og, nei, jeg snakker ikke om innvandringspolitisk debatt, om kritikk av kulturelle praksiser, om å advare mot radikale islamister - alt det er jeg for! Men det kan ikke bety at vi godtar, eller bagatelliserer, at det finnes rasistiske holdninger - ja, til og med rasehat - i Norge. For ikke mange år siden gikk vi i tog fordi en ung mann ble brutalt myrdet av høyreekstreme. Vi kan ikke vente til det skjer igjen før vi mobiliserer.
Kommentarer