Rasismedebatten. Frp-formann Siv Jensen uttrykker sine synspunkter om rasisme på en nyansert måte i Aftenposten 28. mai. Min forståelse av rasisme er at det finnes lover og regler som er basert på hudfarge, religion og gruppetilhørighet. Mahatma Gandhi ble kastet av toget i Sør-Afrika med den lovmessige begrunnelse at han ikke var hvit og derved ikke hadde rett til å sitte i første klasses vogn. Nå er Sør-Afrika et selvstendig land og rasisme begrunnet i hudfarge avskaffet. Men det finnes fortsatt mange land spesielt i den arabiske verden hvor det eksisterer lover og regler som diskriminerer folk pga. sin religion. Siv Jensen tar i sitt innlegg klart avstand fra rasisme basert på hudfarge, religion og gruppetilhørighet.
Mange greier seg utmerket.
Det hun peker på, er at rasismebegrepet brukes feil, nemlig som et motebegrep uavhengig av problemstilling. Debattanter tyr til begrepet for å gi det et nytt innhold. Noen vil sikkert bruke argumentet at innvandrere fra vestlige land er hvite og derved ikke blir diskriminert. Men det er mange innvandrere fra flere ikke-vestlige land som greier seg utmerket i det norske samfunn. Har det da noe med rasisme å gjøre at en stor andel av innvandrere fra bestemte land har problemer? Har det noe med gruppetenkning å gjøre når Siv Jensen peker på dette? Bør tenke seg om.
For sannhetens skyld er det best at dem som ikke gidder å tjene til sitt livsopphold og dem som ikke tar ansvar ved å holde seg unna kriminelle handlinger, kommer frem i lyset. Det å peke på noe som er fellestrekk blant en gruppe mennesker fra et land eller tilhørende en religion, er en gruppetenkning som ofte benyttes for å adressere problemstillinger for å iverksette tiltak.Antirasistisk senters Kari Helene Partapuoli og Carl Johansens kommentarer i Aftenposten 29. mai, hvor de legger ansvar på den enkelte innvandrer, er jeg enig i. Men når en høy andel av innvandrere fra et land er overrepresentert på voldtektsstatistikken, så finnes det jo et felles trekk, årsak og kvinnesyn blant dem. Dette må kunne bli debattert for å iverksette tiltak, uten å bli stemplet som rasist. Hvis noen føler prestisjetap i å bli utpekt, bør de tenke seg om og endre sitt kvinnesyn. De bor i Norge og må da respektere norske forhold og lover. En bjørnetjeneste.
Det er også en trend at alle problemer innvandrerne har, begrunnes i diskriminering og blir forsøkt løst ved å foreslå tiltak mot rasisme. Vi er nødt til å debattere årsaker til dårlig norsk språk, middelalderks kvinnesyn og religiøs fanatisme. Istedenfor å utfordre gruppen, fortsetter man å forsvare dem. Da gjør man innvandrerne fra bestemte land og det norske samfunn en bjørnetjeneste.
Kommentarer