Redd dyrelivet i Antarktis!

Norge, ellers kjent som et foregangsland på miljøfeltet, har forholdt seg taus om Sørishavet.

Neste uke deltar Norge – samt 23 land og EU – i en avstemning som kan føre til opprettelsen av verdens største havreservat, en fordoblet beskyttelse av Jordens hav og bevaring av store områder i Sørishavet som omgir Antarktis – hjemmet til pingviner, seler, sjøfugler, spekkhuggere og enestående fiskearter.

15. og 16. juli avholder Kommisjonen for bevaring av marine, levende ressurser i Antarktis (CCAMLR) et ekstraordinært møte i Bremerhaven, Tyskland. Her skal de ta stilling til forslaget om å utnevne store områder langs kysten øst for Antarktis og i Rosshavet til marine verneområder.

Norge skal lede møtet, men sender ingen høytstående tjenestemenn. Else Berit Eikeland, som nylig tok over som delegasjonsleder etter Karsten Klepsvik, skal etter sigende ikke være til stede. Og hvorvidt Norge slutter seg til konsensusen som behøves for en vellykket etablering av reservatene, er foreløpig uavklart.

En positiv beslutning i Bremerhaven ville forvandlet 1,6 millioner kvadratkilometer i det uberørte Rosshavet til et beskyttet havområde, utilgjengelig for kommersielt fiske og andre industrier. FN-land er forpliktet til å beskytte ti prosent av verdens hav innen 2020. Likevel har vi foreløpig bare oppnådd én prosent. Bremerhaven-avstemningen er den raskeste måten å oppnå ti prosent på.

Havstrømmene i Sørishavet opprettholder tre fjerdedeler av sjølivet på Jorden. Antarktis’ anslagsvis 10 000 marine dyrearter har stort sett sluppet unna konsekvensene av forurensning og overfiske. Samtidig er Rosshavets tannfiskbestand på vei nedover. Tannfisk er rovfisk som forplanter seg sent i sitt 50-årige liv, som kan vokse seg opp til to meter, og som varmer opp blodet sitt ved hjelp av naturlig antifrost. Under gjeldende regler kan fiske redusere tannfiskbestanden med 50 prosent i løpet av de neste 35 årene. Bestanden av spekkhuggere, som spiser tannfisk, er også i tilbakegang.

Nå roper forskere, miljøvernere, regjeringer og mer enn én million mennesker etter CCAMLR for å bevare Sørishavet.

Bevaringen må vare evig

Foreløpig støtter imidlertid hverken Russland eller Ukraina opprettelsen av reservatene. Norge, kjent som et foregangsland på miljøfeltet, har stort sett forholdt seg taus. Mer problematisk er det at den norske delegasjonen har omfavnet inkluderingen av en såkalt "solnedgangsklausul", som setter en utløpsdato for reservatene.

Det bør ikke være noen slik klausul – bevaring av Rosshavet og farvannene øst for Antarktis må være permanent.

Norge har en rik, antarktisk historie – fra Roald Amundsen til Miljøprotokollen for Antarktis, som ble undertegnet i 1991. I tillegg til landets rykte for fredsskapning og samarbeid, beskytter norske fiskerier mer enn én million kvadratkilometer fra bunntråling i eget farvann.

 

15. og 16. juli håper vi Norge viser sterkt lederskap ved å uttrykke støtte til vernede havområder i Rosshavet og farvannene øst for Antarktis. Norge kan bidra til å bevare et utrolig artsmangfold, opprette verdens største havreservat, samt etterlate seg en arv som det norske folket kan være stolte av i flere generasjoner fremover.

Når det gjelder vern av uberørte økosystemer, får man ingen ny sjanse.

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest kommentert siste døgn