Redigert raseskille

Å dømme "rase" ubrukelig er problematisk - fordi ordet fremdeles er relevant, og fordi en slik dom over et ord uansett er for streng. Det fremholdes at "rase" er et ord som FN har avvist brukt om mennesker helt siden 1950, og at ordet med ett unntak er ute av lovverket. Men de mest sentrale av FNs menneskerettskonvensjoner vedtatt etter 1950, som konvensjonene om sivile og politiske rettigheter (1966), økonomiske, sosiale og politiske rettigheter (1966) og barnekonvensjonen (1989) inneholder alle ordet "rase".

Som norsk lov.

Det gjør også Den europeiske menneskerettskonvensjon, som har til felles med nevnte FN-konvensjoner at den gjelder som norsk lov - endog med forrang for interne lover ved motstrid. Rase er upresist, og bør erstattes med f.eks. hudfarge - for hvilken "rase" er "Barack Obama med hvit amerikansk mor og svart kenyansk far?" Nei si det. Men hvem våger seg på å si hvilken hudfarge Obama har? Og er fargebenevnelse noe bedre? I USA (der "rase" brukes gjennomgående) er "black" forlengst politisk korrekt fortrengt av "Afro-American". Ord som ikke stemmer overens med tidsmessige teorier blir fra tid til annen søkt utradert av språket - fordi meningen bak ordene ikke lenger klinger. Men hvordan skal man forstå historien om ord fjernes i takt med tiden? Hva kalte Luther King og Mandela sine kampsaker?Ord og deres meninger er videre grunnlaget for debatt - også de som er uønskede og mislikt av større eller mindre grupper. Et slikt grunnlag definerer et demokrati. Utfordringen ligger sjelden i ordene selv, men i vår bruk - eller misbruk - av dem.

Bevissthet om språk.

Historie, manglende presisjonsnivå og nåtidig ukorrekthet og stigmatiseringspotensial er gode argumenter for å behandle et ord reflektert, men dårlige grunnlag for å dømme det til døden. I alle fall om det man ønsker, er å mane til bevissthet om språk, men holde ytringsfriheten og debatten i live.