Til Mohammad Usman Ranas kronikk 25. februar: Man må gjerne pakke sine standpunkter inn i vakre akademiske talemåter, men for meg koker det hele ned til følgende: Poenget med det moderne vestlige samfunnet er jo nettopp at det ikke finnes noen absolutte, objektive sannheter. De som vil dyrke en slik sannhet, får gjøre det innenfor sine "menigheter", i samfunnet som helhet gjelder andre regler, les gjerne "menneskerettighetene". Til dem som ikke orker dette, men vil leve i et islamistisk samfunn underlagt sharialovene, vil jeg si som partilederen i det danske SF, Villy Søvndal: Reis hjem!Menneskerettighetene ble ikke "funnet opp" etter 2. verdenskrig. De er et resultat av 500 års vesteuropeisk frigjøringskamp, som toppet seg i kampen mot nazismen. For noen av oss er kampen mot nynazismen den samme som kampen mot fundamentalistisk islam; de er begge fascistiske ideologier som vil bestemme hvordan mennesker skal tenke og leve. Etter 500 års kamp ble resultatet av den kristne sivilisasjonen "The Declaration of Human Rights", ja faktisk "verdens grunnlov" gjennom FN-pakten. Pluss demokratiets fremvekst og en enestående økonomisk/teknologisk utvikling som virker som fluepapir på resten av verden.
Kommentarer