Kronikkonkurransen. Religionens stilling i det moderne demokrati var temaet for Mohammad Usman Ranas vinnerkronikk "Den sekulære ekstremismen" i Aftenposten 25. februar. Her er noen momenter til utdyping.
AV:
bernt
t.
oftestad
professor
i
europeisk
kulturhistorie,
det
teologiske
menighetsfakultet
Religionsfrihet, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet er friheter demokratiet vil sikre og beskytte. Forutsetningen for frihetsidealet er respekten for individet. De to sistnevnte friheter er dessuten nødvendige for den demokratiske styringsmetode. Det er ikke religionsfriheten. Den hviler på respekten for individet alene. Det setter religion i en sårbar posisjon.
Et skarpt skille.
I det moderne europeiske demokrati skal det skilles skarpt mellom religion og politikk. Religion kan ikke inngå i den demokratiske styringsideologi. Om religiøse mennesker skal kommunisere politiske anliggender motivert ut fra deres religiøse livssyn, må de tilpasse seg den demokratiske styringsideologiens språk og begrepsapparat. Det er tillatt å tale om verdier, men ikke om sannheter. Tradisjon og autoritet som er sentrale for de fleste religioner, er negative begreper for den liberale styringsideologi. Man skal frigjøre seg fra slikt. Det gjør at mennesker med ateistisk eller agnostisk livssyn vil være "best egnet" til å styre samfunnet.
Religion i privatsfæren.
Utviklingen av et samfunn der religionen er tålt, men lagt til privatsfæren samsvarer best med det agnostiske og ateistiske livssynet. For de mest ekstreme skal den helst ikke ses eller høres i det offentlige.Den demokratiske statens oppgave blir da å administrere religionen slik at den ikke krenker frihets- og likhetsidealene eller provoserer den verdirelativisme som gjelder på alle andre ideologiske felter enn det styringsideologien hviler på.
Det liberale frigjøringsprosjekt.
I dag står det moderne europeiske demokrati overfor to utfordringer: Islam og den økologiske krise. Islam er kommet til Europa for å bli. For denne religionen bør ikke religion og politikk skilles. Hvordan skal man komme til rette med en slik religion?De økologiske problemer presser på. Er den demokratiske styringsideologien med frihets- og likhetsidealene kombinert med den kapitalistiske markedsøkonomi egnet til å møte denne utfordring?Det man til nå har sett, er ikke overbevisende. Nå kreves det i hvert fall noe mer og noe annet enn å føre videre det liberale frigjøringsprosjekt, som man har hatt så travelt med de siste 200 år.
Kommentarer