Religiøse dogmer ikke objektive

Det som imidlertid Usman Rana kaller intoleranse er det stikk motsatte. Det er nettopp toleranse for individers egne valg i forhold til hvordan de vil leve sine liv i pakt med sin tro, sine verdier og sin eventuelle legning.

Religiøse dogmer.

Intoleransen består i å ikke forsvare homofiles rett til kirkelig embete eller å bekjempe deres rett til å inngå ekteskap. Intoleranse er å nekte individer slike valg med den begrunnelse at religiøse leveregler som bare anerkjennes av de troende selv sier det skal være slik. Rana glemmer at makten fortsatt sitter, ikke i argumentene, men i religiøse dogmer, dogmer som for enhver pris vil unndra seg debatt og kritikk.Rana langer ut mot journalister og forskere og presenterer i sitt overmot å hevde at det behøves akademisk pondus innenfor islamsk vitenskap og troverdig bekjennelse til islamsk lære for å bidra til tolkning av teologien. Men adekvat tolkning er ikke forbeholdt den akademisk elite, heller ikke på teologiens område.Det står enhver skolert person fritt å kunne gi en troverdig tolkning av skriftlærdes dogmer. Det er ikke akademisk pondus som bestemmer kvaliteten på en tolkning, men intellektuell redelighet og et skarpt intellekt.

Et uhyrlig krav.

Det andre kravet til Usman Rana er uhyrlig. Å kreve bekjennelse av troen for å tolke religiøse skrifter, vil grunnleggende underminere enhver tolkning som har kritiske ansatser i forhold til det som skal tolkes. Og hvem skal definere hva som er troverdig bekjennelse?Til slutt: Hva som er objektivt riktig kan ikke fastsettes av teologien. Bare en etisk tenkning som har meningsfrihet og respekt for individets egenverdi som utgangspunkt og som kan gi gode argumenter for dette, kan gjøre anspråk på å ha universell gyldighet.Religiøse dogmer er ikke objektive for andre enn de troende selv.