Toleranse. Filosofiprofessor Alastair Hannay reflekterer i Aftenposten 3. februar over min tydeliggjøring av begrepene respekt og toleranse. Mitt utgangspunkt er at ingen kan kreve respekt for sin tro, men vi skal ha respekt for retten til å ha en tro. Derfor må vi også utvise toleranse, altså tåle de trosuttrykk eller den troskritikk vi selv blir såret og provosert av.Hannay mener noe mangler her og spør: "Hva med den respekt man krever for den som har troen?" Dette er riktig og ikke i motsetning til mine argumenter. Alle har krav på respekt for sin verdighet, sin integritet og sine rettigheter.Men dette kan ikke føre til krav om respekt for en tro, selv ikke om den deles av mange. Det er ikke antallet som tror, som avgjør om det tilkommer troen respekt. Og en kritisk posisjon blir hverken mer eller mindre "avskyelig" av om kritikken retter seg mot det mange eller få tror, slik Hannay synes å mene.
Mange felles verdier.
Likevel handler ikke respekt om enten/eller, men mer/mindre. Hannay har rett i at vi ofte viser personer respekt ut fra deres verdigrunnlag - nettopp fordi vi opplever et verdi- og meningsfellesskap.Det er trist når Hannay ikke ser at det ikke er det ytringsfriheten brukes til som skal forsvares, men at den brukes. For når det så lages innskrenkninger i forhold til pornografi, blasfemi og andre ting som oppleves krenkende og støtende, er det bare å fortelle hvor sårende man opplever noe, så har man hjemlet ytterligere innskrenkninger.
Uansvarlige løgnere.
Hva når krenkelsen baserer seg på gale informasjoner og løse rykter? Det er de færreste av de rasende muslimene som har sett karikaturene. De har fått videreformidlet andres følelser og også blitt fortalt direkte usannheter om tegningene. Hva slags krenkelse ligger i at noen blir såret av en løgn?Kanskje er det løgnerne som i denne saken må få sin ytringsfrihet innskrenket? Utvilsomt har de opptrådt langt mer uansvarlig enn både Jyllands-Posten og Magazinet. Men hvordan stopper man anonyme manipulatorer og ryktemakere? Slike forhold medvirker til at det må kreves mer objektivitet i en "krenkelse" enn bare sårede følelser for at den lovlig skal kunne hindres.
Nødvendige provokasjoner.
Mange hevder også at vi ikke behøver å akseptere ytringer som "bare" er provokasjoner. Men dette blir også problematisk, fordi provokasjon ikke bare er å lokke til ulovligheter. Å provosere betyr også å utfordre og å uteske et standpunkt. Slike provokasjoner er helt nødvendige for å skape nytenkning, endring og utvikling.All historisk utvikling, sosialt og intellektuelt, kjennetegnes av slike provokasjoner, også fordi noen alltid vil oppfatte enhver utfordring, kritikk eller satire som uakseptabelt krenkende og provoserende. Rasende reaksjoner på slike provokasjoner har ført til stagnasjon i altfor mange kulturer altfor lenge. Nå står vi imidlertid i en alvorlig konfliktsituasjon uten kortsiktige løsninger. Derfor må vi arbeide for at de som får krenket sine religiøse følelser i Norge, likevel ikke opplever seg som en beleiret og uønsket minoritet. Vi må alle bidra til et konsekvent og konsistent forsvar for muslimenes verdighet, integritet og alle deres grunnleggende rettigheter.
Kommentarer