Massedrap. Hva handler dette om, Tande og Ofte-stad. Det handler om at seks av Europas ca. ni millioner jøder ble industrielt myrdet i årene 1939-1945. Av ofrene var ca. en million barn under 10-12 år. Massedrapene skjedde ikke i Ytre Mongolia eller Sentral-Afrika, de foregikk i hjertet av den europeisk-kristne sivilisasjon. Det skjedde etter at den katolske kirkens dogmatikk gjennom århundrer hadde fremført budskapet om at jødene var guddommelig utpekt til å være et perfid pariafolk fordi de hadde korsfestet Jesus. Kirkens revisjon av læren om jødene som perfide fant først sted under det 2. Vatikankonsil på 1960-tallet. Hva har dere to å si til dette? Har dere noen moralske anfektelser å komme med på vegne av det trossamfunnet dere tilhører? Vatikanets Kommisjon for religiøse relasjoner til jødene anfører i 1998 i dokumentet "We Remember: A Reflection on the Shoa" (Holocaust) følgende (sitert fra Goldhagen: "A Moral Reckoning"): "Shoa var et resultat av et gjennomført moderne nyhedensk regime. Dens antisemittisme hadde sine røtter utenfor kristendommen."Til dette svarer USAs katolske konferanse i 2001: Catholic Teaching on the Shoa: Implementing the Holy Seés We Remember. "Kristen anti-judaisme la grunnlaget for det rasistiske folkedrapet ved å stigmatisere, ikke bare jødedommen, men jødene gjennom å vanære dem og gjøre dem til gjenstand for forakt. Her igjennom fant de nazistiske teoriene en fruktbar grobunn, hvor redslene fra et hittil uhørt forsøk på folkedrap kunne plantes." Mange katolikker viste mot og påtok seg betydelige ofre for å hjelpe jøder i en desperat situasjon under krigen. De fikk beskyttelse i klostre, kirker og private hjem. Hvor mange som ble reddet fra utryddelsen er usikkert. Fra Polen har vi noen tall (Friedman: "Roads to Extinction", 1980). I 1939 bodde det 3,3 millioner jøder i Polen. Antall overlevende på polsk jord under krigen er anslått å være 55 000. Ca. en kvart million overlevde i Sovjet og andre steder. Tre millioner ble rått myrdet.Litteraturen om Vatikanets rolle under krigen er omfattende. Kritikken rettes mot sviket bl.a. på grunn av pave Pius XIIs passivitet/likegyldighet. Det manglet ikke informasjon om hva som foregikk av massedrap av jøder i Øst-Europa. Det manglet heller ikke på enkelte katolske prelaters bønn til Vatikanet om å intervenere, for eks. i Ungarn, om ikke annet så for å bevare kirkens moralske troverdighet. Reaksjonene uteble stort sett.Vatikanet har påkalt sin tradisjonelle nøytralitet som forsvar mot kritikken. Man ønsket ikke å ta stilling i konflikten mellom aksemaktene og de allierte. Man ville innta en diplomatisk posisjon ved å forhandle. Hva som burde ha hatt høyest prioritet i Vatikanet, den moralske eller diplomatiske posisjon? Den moralske forutsatte at paven og Vatikanet eksplisitt tok avstand fra nazismens jødeforfølgelser og drap. Det skjedde aldri annet enn i generelle og fromme vendinger, med henvisning til at nazismens raseteorier var i konflikt med kristen dogmatikk, men uten å krenke nazistene ved å peke direkte på jødenes beskyttelsesbehov. Man stakk nesen frem ved å påklage nazistenes behandling av katolsk konverterte døpte jøder, ikke de udøpte. Selv i encyklikaen "Mit brennender Sorge" fra 1937 nevnes ikke jødene eksplisitt som nazistenes særlig utpekte ofre. Det gis ingen anvisninger om at man ikke kunne være katolikk og nazist. På slutten av 1940-tallet var Vatikanet rask med å fortelle italienerne at man ikke kunne være katolikk og kommunist. Hvorfor ikke det samme forbud for katolske nazipamper i Europa i årene 1933-1945, for eks. Adolf Hitler eller Ante Pavelic?
Kommentarer