Jan Kjærstad setter kritikere på plass med sin artikkel i går om overopphetingen rundt Karl Ove Knausgårds Min kamp-romaner. Kjærstad trekker frem andre lands forfattere, som forlengst har skrevet «selvbiografisk», og undrer seg sterkt over samstemtheten i hyllesten av Knausgård.
En av disse rosende kritikerne skrev at Min kamp er «et eksistensielt litterært eksperiment uten sidestykke i norsk litteratur». Det siktes da til at romanen er en «velskrevet utlevering av forfatterens privatliv». Altså at Knausgård er den første norske forfatter som gjør det. Så er ikke tilfelle: Gunnar Lunde (1944–1993) debuterte to år før Knausgård så dagens lys. Lunde ble dessverre en oversett forfatter i Norge, selv om han uopphørlig skrev om sitt eget plagede sinn. I flere bøker gjorde han det i form av en hovedfigur som bar forfatterens navn. Ja, i 1972 ga han ut Hverdagene mine, tilegnet kone og to egne barn. At kritikere ikke har nevnt Gunnar Lunde i forbindelse med Knausgårds langt mer ambisiøse opplegg, er uforståelig.
Kommentarer