Kommentaren "Fåfengt krig mot islam" av Ulf Andenæs 26. februar viser så tydelig Aftenpostens selvpålagte sensur overfor islam. Selvsensuren rettferdiggjøres ved å redusere problemet til bare å være vår kritikk av islam, og anbefale at denne kritikken bør tones ned. Ved å sette punktum her, godtar man jo indirekte muslimenes drapstrusler og faktiske drap som adekvat reaksjon på kritikk. Dette reagerer jeg sterkt på. Kritikk kan møtes med sinne og argumenter i massevis, men drapstrusler? Nei. Her savner jeg en klar og kompromissløs linje fra Aftenposten (og øvrige norske aviser). Jeg kan ikke unngå i skrivende stund å registrere at Per Edgar Kokkvold for tiden er avbildet både i muslimsk barne-TV og på plakater i muslimske demonstrasjoner, med oppfordring om å drepe ham. Er dette en grei måte å argumentere på? Er problemet bare vår kritikk?
Kommentarer