«ET BETYDELIG ANTALL menn fratas muligheten til å få dele sin seksualitet med kvinner – noen gang, noe sted på kloden.»
Forfatter Mads Larsen som fra nyttår forbyr kjøp av seksuelle tjenester. Den omstridte forfatteren av boken Pornopung er rasende på vegne av lite attraktive menn – den kjønnslige pariakasten som, ifølge Larsen, ikke har annet valg enn å kjøpe sex.
Loven innebærer «en ytterligere kastrering av den mannlige, heterofile seksualiteten. Den har så lav verdi i vår kultur at den knapt kan gis bort.»
Ære være deg, Mads Larsen!
Du brøler der andre skjuler seg i frakken. Din rabiate og plagsomt ærlige stemme provoserer og forarger.
Jeg nøler ikke med å kalle deg vår tids Hans Jæger – Kristianiabohemens legendarisk gale mann.
Syk kjærlighet.
I løpet av de siste årene har det dukket opp en rekke nye stemmer i norsk offentlighet. De er unge menn som er dritt lei av kvinnekamp, kvotering og feministgnål.
De er sønner av kvinnekampen, og de hater den.
I tillegg er de ikke rent lite frustrert. For hva skal de tro om sine jevnaldrende «frigjorte» jenter, som fortsatt forventer å bli passet på og vartet opp?
«Kurtisekravet» kaller Mads Larsen jentenes dobbeltspill, som kanskje best er beskrevet av skribent og sosiolog Preben Z. Møller i boken Pen søker Trygg – Hvordan kvinner undertrykker menn, som ble utgitt i fjor.
«Kvinner vil ikke ha en mann som tjener like mye eller mindre enn henne. Drømmemannen skal helst tjene dobbelt så mye. Hun søker trygghet i det gamle patriarkatet», skriver Møller. Slik beskriver han seige kjønnsstrukturer som sitter hardt i både hode og i underliv.
Ta gjerne testen i din egen venneflokk: Hvor mange jenter velger kjærester som har lavere sosial status enn dem? Tjener mindre enn dem? Er fysisk eller intellektuelt svakere enn dem?
Sannsynligvis de færreste.
Minst dobbelt moral.
Og her er vi tilbake til den pariakaste av menn som, igjen ifølge Larsen, ikke har andre muligheter for seksuell omgang med kvinner, enn å kjøpe prostituerte. Gutta ingen vil ha. De lavt utdannede, fysisk små karene med lav sosial status.
Påstanden er drøy, og den forklarer på ingen måte hele det gigantiske prostitusjonsmarkedet, der etterspørselen beviselig kommer fra menn i alle fasonger, stillinger og samfunnsklasser.
Men synspunktene er befriende i et ellers feigt ordskifte, der de færreste tør å bringe egne erfaringer til torgs.
Det har opplagt verdi når den godt voksne forfatter Jon Michelet møter den yngre Larsen til debatt, og uten større fakter redegjør for sine erfaringer med prostituerte fra sin tid på sjøen.
«En slik lov som vi får nå, ville vært en støtte for meg til å motstå det sosiale presset på den unge sjømannen til å kjøpe sex», sa lovtilhengeren Michelet i radioprogrammet Ukeslutt på P2 sist lørdag.
Slik får vi omsider menn som tør å bruke seg selv i prostitusjonsdebatten. Slik brytes tabuer, og vi får fatt i flere biter av det store, komplekse puslespillet som utgjør forholdet mellom kvinner og menn.
På bordell.
For de ubesvarte spørsmålene står i kø der prostitusjon og kjønnsmarked diskuteres.
Hvorfor tilbyr ikke kvinner nok sex til å dekke menns etterspørsel? Skyldes det skam? Er kvinner fortsatt redd for sin egen seksualitet? Straffes vi fortsatt sosialt for den? Eller orker vi rett og slett ikke? Har vi kvantitativt ikke samme behov for sex som menn?
Og hadde det i så fall hjulpet? Vil menn uansett søke spenning på bordell? Svarene får vi kanskje en gang, men vi må sannsynligvis vente lenge, for markedet for seksuelle tjenester er dobbeltmoralens vugge.
Kvinner snakker ikke gjerne om dette. Bare tanken på prostitusjon gir en gnagende mistanke om at kjærester, brødre eller sønner er blant horekundene.
Bedre da å fortrenge hele problemstillingen. Å slippe å vite.
Menn snakker heller ikke lett om prostitusjon. Det er mulig at bordell- og horeprat gir en slags prestisje i enkelte kretser, men jeg har til gode å møte en mann som orker tanken på en datter, mor eller kjæreste som selger sex. Moralen her er minst dobbel.
Jeg har også til gode å møte en mann som er overbevisende stolt over sitt eget sexkjøp.
Det er i beste fall naivt å tro at det nye forbudet mot sexkjøp alene vil redusere prostitusjon. Både debatten og ubehaget vil fortsette, og sivilisasjonens fremgang krever ærlige kvinner som innrømmer sin egen rolle i kjønnsmarkedet og modige menn som bryter tabuer.
Ære være Larsen, Møller og Michelet!
Kommentarer