• Bjarne Buset, informasjonssjef Gyldendal Norsk Forlag, er kritisk til Vidar Kvalshaugs kommentar om e-bøker.

    FOTO: TROND J. STRØM

Sju tendensiøse påstander om e-bøker

Vidar Kvalshaugs jeremiade om e-bøker på ap.no 21. august var så full av tendensiøse unøyaktigheter at den fortjente å forties. Men når kulturredaktør Knut Olav Åmås nå begynner å gjenta påstandene, må de nesten korrigeres. La oss se kort på sju av påstandene.

Påstand 1:

«Forleggerne varslet 6000 e-bøker i år, hittil er det kommet 800.»

Faktum: Forleggerforeningen har estimert at det vil være 6000 titler i salg ved utgangen av 2012. I dag er 2714 i Bokdatabasen, og Gyldendal alene kommer til å utgi rundt 700 flere bare i løpet av høsten.

Påstand 2:

«I starten av Bokskya måtte du registrere fem-seks kontoer for å få full tilgang»:

Faktum: Det riktige var tre, men prosessen var aldri mer komplisert enn en førstegangs registrering av en iPad hos iTunes. De tre registreringene er for lengst forenklet til én i de dominerende, norske løsningene.

Påstand 3:

«Det fins ikke ett sted hvor du kan handle med ett klikk»:

Faktum: Digitalbok.no har hatt dette i halvannet år nå, og det er svært forunderlig at en mann som snakker så mye og høyt om e-bøker som Kvalshaug, ikke har oppdaget det.

Påstand 4:

Les også

«Mye har gått galt i e- bokens korte liv i Norge»

Det nærmer seg komplett skandale, skriver Vidar Kvalshaug.

«Bransjen unnlot å lansere et brett som gjorde det enkelt»:

Faktum: Det er ikke brettet som gjør Kindle-løsningen enkel, det er det faktum at han som norsk kunde er tilfreds med én amerikansk tilbyder. Et e-bokmonopol der konkurransen oppheves er kanskje det Kvalshaug ønsker seg?

Påstand 5:

«Gyldendal så seg nødt til å bryte med andre Bokskya-eierne og lage en egen lese-app»:

Faktum: Dette har vært planen hele tiden. Den første versjonen av Bokskya-appen skulle være felles, men deretter skulle den differensieres for å skape konkurranse.

Påstand 6:

«Norske e-bøker er fulle av vannmerker og andre begrensninger».

Faktum: Vannmerkingen begrenser ikke, den gjør det lettere å flytte filene fritt rundt, men også å piratkopiere dem. Hvis de har «andre begrensninger», har de en terskel mot piratkopiering, men kan fortsatt leses enkelt på så å si alle apparater unntatt Kindle, som nekter å følge felles standarder.

Påstand 7:

«30-40 prosent av ebokkrona skal gå til å holde kunstig liv i papirbokhandelen.»

Faktum: Det går ikke fem øre av e-bokkrona til tradisjonell bokhandel. Norske salgsledd tar i øyeblikket et sted mellom 20 og 25 %, som er lavere enn Apple og Amazon.

Gode løsninger

«Jeg har lenge ønsket og trodd at dette skulle gå bra,» sier Kvalshaug i sin artikkel. Men alt han sier, tyder på at det må være falt ut et «ikke» av den setningen. I motsatt fall må han slutte å feilinformere, og i stedet veilede publikum om de gode løsningene som faktisk finnes.

En åttende påstand fra Kvalshaug er faktisk korrekt: «Norske e-bøker fungerer ikke opp mot Kindle-brettene.» Men hvem skal egentlig lastes for det, de norske aktørene eller Kindle? Jeg har aldri hørt Kvalshaug rette samme anklage mot for eksempel Apple. Har han prøvd å kjøpe en e-bok i iBookstore og laste den opp på sin Kindle?

I motsetning til de lukkede, amerikanske løsningene har den norske en unik funksjon som samler alle konkurrerende aktørers bøker i samme bibliotek. Sånne ting, for eksempel, kunne Aftenposten skrevet mer om.

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

Feighetens hus

Det politiske Norge vil tvinge fredsprisvinner Dalai Lama til å gå bakveien når han skal gjeste Stortinget. Det er så ynkelig at det kan bli farlig.

«Avinor gir bort passasjerenes penger»

En stat i staten. Avinor er på tynn, tynn is når det ettergir litt av passasjeravgiften – og gir pengene til flyselskapene.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer