• Bjarne Buset, informasjonssjef Gyldendal Norsk Forlag, er kritisk til Vidar Kvalshaugs kommentar om e-bøker.

    FOTO: TROND J. STRØM

Sju tendensiøse påstander om e-bøker

Vidar Kvalshaugs jeremiade om e-bøker på ap.no 21. august var så full av tendensiøse unøyaktigheter at den fortjente å forties. Men når kulturredaktør Knut Olav Åmås nå begynner å gjenta påstandene, må de nesten korrigeres. La oss se kort på sju av påstandene.

Påstand 1:

«Forleggerne varslet 6000 e-bøker i år, hittil er det kommet 800.»

Faktum: Forleggerforeningen har estimert at det vil være 6000 titler i salg ved utgangen av 2012. I dag er 2714 i Bokdatabasen, og Gyldendal alene kommer til å utgi rundt 700 flere bare i løpet av høsten.

Påstand 2:

«I starten av Bokskya måtte du registrere fem-seks kontoer for å få full tilgang»:

Faktum: Det riktige var tre, men prosessen var aldri mer komplisert enn en førstegangs registrering av en iPad hos iTunes. De tre registreringene er for lengst forenklet til én i de dominerende, norske løsningene.

Påstand 3:

«Det fins ikke ett sted hvor du kan handle med ett klikk»:

Faktum: Digitalbok.no har hatt dette i halvannet år nå, og det er svært forunderlig at en mann som snakker så mye og høyt om e-bøker som Kvalshaug, ikke har oppdaget det.

Påstand 4:

Les også

«Mye har gått galt i e- bokens korte liv i Norge»

Det nærmer seg komplett skandale, skriver Vidar Kvalshaug.

«Bransjen unnlot å lansere et brett som gjorde det enkelt»:

Faktum: Det er ikke brettet som gjør Kindle-løsningen enkel, det er det faktum at han som norsk kunde er tilfreds med én amerikansk tilbyder. Et e-bokmonopol der konkurransen oppheves er kanskje det Kvalshaug ønsker seg?

Påstand 5:

«Gyldendal så seg nødt til å bryte med andre Bokskya-eierne og lage en egen lese-app»:

Faktum: Dette har vært planen hele tiden. Den første versjonen av Bokskya-appen skulle være felles, men deretter skulle den differensieres for å skape konkurranse.

Påstand 6:

«Norske e-bøker er fulle av vannmerker og andre begrensninger».

Faktum: Vannmerkingen begrenser ikke, den gjør det lettere å flytte filene fritt rundt, men også å piratkopiere dem. Hvis de har «andre begrensninger», har de en terskel mot piratkopiering, men kan fortsatt leses enkelt på så å si alle apparater unntatt Kindle, som nekter å følge felles standarder.

Påstand 7:

«30-40 prosent av ebokkrona skal gå til å holde kunstig liv i papirbokhandelen.»

Faktum: Det går ikke fem øre av e-bokkrona til tradisjonell bokhandel. Norske salgsledd tar i øyeblikket et sted mellom 20 og 25 %, som er lavere enn Apple og Amazon.

Gode løsninger

«Jeg har lenge ønsket og trodd at dette skulle gå bra,» sier Kvalshaug i sin artikkel. Men alt han sier, tyder på at det må være falt ut et «ikke» av den setningen. I motsatt fall må han slutte å feilinformere, og i stedet veilede publikum om de gode løsningene som faktisk finnes.

En åttende påstand fra Kvalshaug er faktisk korrekt: «Norske e-bøker fungerer ikke opp mot Kindle-brettene.» Men hvem skal egentlig lastes for det, de norske aktørene eller Kindle? Jeg har aldri hørt Kvalshaug rette samme anklage mot for eksempel Apple. Har han prøvd å kjøpe en e-bok i iBookstore og laste den opp på sin Kindle?

I motsetning til de lukkede, amerikanske løsningene har den norske en unik funksjon som samler alle konkurrerende aktørers bøker i samme bibliotek. Sånne ting, for eksempel, kunne Aftenposten skrevet mer om.

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Tid for å fjerne skammen

Å bli voldtatt er fremdeles sterkt forbundet med skam og skyldfølelse.En av fire voldtektsutsatte kvinner forteller at andre klandret dem for det som hadde skjedd.

Facebook blir aldri ekte

Det har aldri vært slik at vi har hatt som vane å fortelle folk vi ikke kjenner spesielt godt om de gangene vi har det ubehagelig, trist eller vondt.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer