Debatten går høyt, og som vanlig i slike saker har begge parter rett i det meste. Skipene vil trolig få et bedre og fremfor alt mer besøkt hjem i Bjørvika, dersom de kommer dit, men det er jo litt kuriøst når tilhengere av dette alternativet bruker de mangelfulle sikkerhets-, lagrings- og bevaringsforholdene ved Vikingskipsmuseet på Bygdøy som argument for flytting. Det er jo stort sett de samme som har ansvaret for dagens forhold, så da lyder slike argumenter temmelig hule. Det er jo dessuten sannsynliggjort at forholdene kan gjøres akseptable der skipene står i dag.
Dyrt.
Det hevdes imidlertid at det vil være svært risikabelt, ja nærmest umulig, å flytte skipene, men det er neppe et adekvat argument. Penger, derimot. . . Oppgaven vil være krevende, men gjennomførbar med akseptabel risiko. Og akseptabel risiko i dette tilfellet må være tilnærmet lik null. Utflytting, transport og installering vil være kurant hvis vi ikke behøver å ta hensyn til økonomi. Løsningen ligger i dagen, men den blir dyr. Svært dyr.Risikoen kan altså gjøres minimal, det er bare snakk om forberedelse og ressurser. Spørsmålet er om det er bryet verdt, eller rettere sagt om vi bør gjøre det. Ett argument ser det nemlig ut til at vi glemmer. Slik situasjonen er i dag, er Vikingskipshuset et viktig element i hovedstadens sjøfartsmuseale helhet, nettopp fordi det ligger der det ligger.
Kystnasjon.
Det er så lett å glemme at nordmenn er et kyst- og havfolk. Kun rundt tre prosent av landet er dyrket mark. Det var ikke mer før heller, mens vi på den annen side har en kyst og et hav utenfor som har holdt liv i oss siden vi kom hit etter siste istid. Og vi kan hovedsakelig takke skipsfarten for at vi var i stand til å tømre vår lille nasjon da vi fikk sjansen til det etter 1814.Dette manifesterer seg på en fremragende måte på Bygdøy. Der har vi Sjøfartsmuseet med Båthallen, Gjøa og Svanen. Der har vi Framhuset og der har vi Kon Tiki-museet. Og der har vi fremfor alt det nær sagt sakrale Vikingskipshuset. Bygdøy er et norsk "Greenwich", intet mindre. Vi plikter å tenke oss godt om før vi bestemmer oss for å sprenge i stykker dette unike miljøet.
Kommentarer