SPILLET RUNDT barneombudet har nå fått et uvirkelig skjær over seg.Alle husker vi Manuela Ramin-Osmundsens intense arbeid hvis eneste målsetting var at ikke Reidar Hjermann skulle få en ny periode. Likevel skamroste hun ham og etterlot slik et underlig inntrykk av at det fantes en sannhet vi andre ikke kjente.

Forklaringsproblem.

Nå er det Anniken Huitfeldt som er barneminister, og kampen mot Hjermann er like offensiv som før. All ryddig ansettelsespraksis brytes for at vi skal slippe å leve med Reidar Hjermann noen år til.Derfor er det på høy tid at noen forteller oss hvorfor Reidar Hjermann er så ubrukelig. Er det sant som det hviskes i korridorene at han er et administrativt rotehue? Er det riktig at han er en løs kanon på dekk? En som truer med å gå til mediene når han sitter i høytidelige byråkratmøter og ikke får viljen sin? Kort sagt: Hva er det med ham?Manuela Ramin-Osmundsen var raus da hun roste Hjermanns innsats som barneombud. Det slår tilbake på den prosessen vi nå opplever. For en person som har fått en statsråds kvalitetsstempel, bør ikke være så ubrukelig at alt må gjøres for å hindre ham i å fortsette i en jobb han allerede har hatt i flere år.

Ingen vaktbikkje.

Toppbyråkratene i Barne- og likestillingsdepartementet sørget for at en statsråd måtte gå. Dårlige råd førte Manuela Ramin-Osmundsen utfor det politiske stupet. Ingen av hennes nærmeste rådgivere skjønte sprengkraften i et bekjentskap som var nærere enn det bør være i en ansettelsessak. Nå er Anniken Huitfeldt utsatt for det samme.Riktignok har hun erklært seg inhabil i forhold til sin tidligere arbeidskollega Tone Fløtten. Men det er underlig at statsminister Jens Stoltenberg ikke samtidig ser at Fløtten ikke kan være vaktbikkje i forhold til en minister som allerede har erklært seg inhabil. Det er jo umulig å ha tiltro til et inhabilt barneombud med en minister på slep. Og Huitfeldt kan da umulig plutselig bli habil bare Fløtten har fått ansettelsesbrevet i posten.Det finnes knapt noen statlig ansettelsesprosess som har vært mer uryddig enn denne. Først Ramin-Osmundsen-saken. Så velger Regjeringen ikke å ansette den som er innstilt på andre plass når førstekandidaten trekker seg. Deretter utlyser man på nytt, men velger å se bort fra søkerlisten. Lenge etter søknadsfristen finner man så ministervennen Tone Fløtten, mens headhunterfirmaet åpenbart bløffer om prosessen. Og helt til slutt er man i ferd med å satse på en kandidat som er inhabil i forhold til sin viktigste statsråd.

Salderingspost.

Slik er denne saken i ferd med å utvikle seg til en skandalenes vandrepokal.Forstår ikke den ellers så oppegående Jens Stoltenberg noen ting av det uføret han setter sitt stempel på?Det mest tragiske er likevel at barneombudstillingen er blitt en salderingspost for et uverdig politisk spill ingen er tjent med. Det tjener ingen på. Aller minst barna.