De gode historiene. Kulturkollisjonen virker omfattende innenfor psykisk helse-feltet. I ulike debattinnlegg har vi i det siste fått presentert problemer som kan oppstå, og ikke minst som følge med det å være psykisk syk.
I et innlegg av NN het det "Min historie er ikke unik. Jeg ønsker å belyse hva langvarig bruk av antidepressiva og ulike diagnoser psykiatrien setter, kan føre til for et menneske."Representerer denne historien sannheten? Er det dette vi ønsker å formidle, ikke minst til unge mennesker? Er det dette som er psykiatriens vesen?
Historier om omsorg.
Gjennom min tidligere jobb i Mental Helse Norge og gjennom å treffe og ha vært innlagt, ved psykiatriske avdelinger, har jeg fått del i mange positive opplevelser. Historier om omsorg, hjelp og oppfølging, fra avdelinger, psykiatere, fastleger og kommuner. Psykiatrien er slett ikke fri for feil, men hvor er de gode historiene? Hovedtyngden av det vi presenteres for er psykiatriens skyggeside. Enkeltpersoner forteller om ublide møter. Brukerorganisasjonene har bunkevis med eksempler hvor tvang og uforstand har vært pasientens møte med sektoren, og mediene presenterer psykisk syke som "tikkende bomber".
Er bekymret.
Dette er en fremstilling som bekymrer meg. Hvis dette fortsatt skal danne grunnlaget for våre holdninger, gjør vi oss selv en bjørnetjeneste.All erfaring tilsier at "ingen vet hvem morgendagens brukere er", men det gir noen utfordringer. Hvis du skulle bli psykisk syk, hvilken tillit vil du ha til at det er hjelp å få? At du vil treffe dugelige mennesker? At medisinering har en positiv effekt? At tvang kan være nødvendig?
Så tidlig som mulig.
Unge mennesker har ofte ikke god nok kunnskap om at det er hjelp å få og at hjelp nytter. Mange vil ikke søke hjelp. De er usikre om deres situasjon er alvorlig nok. Slik kan en "psykisk forkjølelse" utvikle seg til psykisk sykdom.Det å søke hjelp, så tidlig som mulig, for å hindre at problemene utvikler seg, er ukjent kunnskap. En annen bekymring er hva og hvem som vil møte dem. Historiene de har hørt, skaper ofte utrygghet.
Skremme vettet.
Vi kan ikke fortsette å skremme vettet av folk. Hvorfor ikke vri fokus? På en positiv måte sette søkelyset på hvordan vi kan ivareta egen psykisk helse og kunnskap om når vi skal søke hjelp. At det er faglig dyktige og hyggelige mennesker, innenfor psykiatrien, som er der for å hjelpe oss.Hvis brukerorganisasjonene og mediene vil bidra med å skape tillit til psykisk syke og psykiatrien, vil det være mer tjenlig enn stadig å trekke frem de dårlige eksemplene.
Kommentarer