Skaut er ikke muslimsk

Min artikkel «Skaut eller mindreverd?» (15/1), fikk Arne Berggren (21/1) til å fantasere om et møte mellom meg og den gravide Jomfru Maria. Hva ville jeg ha rådet henne til? Jeg ville ha gitt henne sengen min og veldig gjerne vært med den natten Jesus ble født. Sunnev Gran (21/1) tolker meg dit hen at jeg ønsker å forby skautet overalt. Det ville i så fall betydd at jeg ønsker meg et totalitært samfunn, hvilket for meg er en uhyrlighet. De misforståelsene man glemmer å gardere seg mot er de som ikke er en del av ens eget tankeunivers. Utgangspunktet mitt var Aftenpostens leder (6.1) som kommenterte debatten om skaut på jobben og på skolene, og som henviste til at «Erna Solberg ønsker en ny lov som skal forby all forskjellsbehandling på etnisk og religiøst grunnlag... og skal dreie seg om alt fra arbeidsliv og boligmarked». Det ble også referert til Frankrike hvor det er vedtatt en lov som gjelder fra neste år som forbyr bruk av tradisjonelle hodeplagg i skolen. Denne forbindelsen gikk frem av innledningen og avslutningen på min artikkel. Jeg antok at nye debattanter hadde klart hva saken dreide seg om. Min artikkel hevdet at det finnes minst én mulig tolking av sammenhengen mellom kjønn og hodeplagg som ikke er spesielt religiøst betinget, men betinget av en eldgammel patriarkalsk tenkemåte som er felles for de fleste religioner. Skautet er altså ikke muslimsk, men patriarkalsk, og kan like gjerne kalles for et kristent symbol.

Kvelende skaut

I Norge hadde vi koneskautet på bygdene for ikke lenge siden, og vi har restene av skikken i brudesløret og i den hvite brudekjolen, renhets og underdanighetssymboler. Når Gran retorisk spør om jeg vil forby brudesløret og rive skautet av alle tradisjonsbærende, patriarkalske, muslimske kvinner så kunne det være mitt inderlige ønske at de selv tok det kvelende skautet og de hellekkende draktene av seg. Hva vil Gran? Vil hun kle på alle muslimske kvinner og la de norske gå uten skaut? Jeg synes at det var flott at Shirin Ebadi ikke bar skautet da hun mottok Nobelprisen. Det gjenstår en del likestillingsarbeid her hjemme også. Jeg ønsker den samme selvstendighet og frihet for muslimske kvinner som for norske. Også de kan frigjøre seg fra patriarkatet langt mer enn de har gjort. I likhet med de fleste som anser skautet som et muslimsk symbol, argumenterer ikke Gran for hvorfor skautet er av det gode, men henviser til sin toleranse. Privat toleranse er bare en følelse. Man kan ikke føle seg frem til en god skole- og integrerings- politikk. Norske myndigheter må i likhet med alle europeiske land ta et valg.

Skjult kvinneliv

Valget er allerede tatt i de fleste muslimske land. I Iran vil en kvinne uten skaut, rossari, kunne idømmes 60-70 piskeslag for første gangs forseelse. Forseelsen består i å vise håret. Ved senere forseelser blir det 100 piskeslag og inntil seks måneders fengsel. Faren eller mannen til kvinnen må avgi skriftlig erklæring om at han garante- rer at hun aldri mer går uten skaut ute. Lignende straffebestemmelser finnes i mange muslimske land, med unntak av Tunis, Tyrkia, Egypt, Marokko og Algerie, ifølge Walid al-Kubaisis meget viktige artikkel i Dagbladet 19/1. Her sammenligner han sløret med hakekors og ser det som et symbol for islamisme. La oss anta at det hadde eksistert matriarkalske samfunn som påla alle menn å gå med fotlenker, med harde straffer om de lot det være. Er det tenkelig at mannlige utvandrere, medlemmer av de forskjelligste matriarkalske religioner, senere i land hvor påbudet ikke finnes, vil demonstrere for retten til å bruke slike lenker i arbeidslivet eller på skolene? Ønsket om skaut på jobben eller på skolen i vesteuropeiske land demonstrerer en spesiell form for politisk glemsel. Under den patriarkalske drakten bærer voksne, velstående, muslimske kvinner i muslimske land vesteuropeiske, utringete og sexy klær. Hjemme sminker de seg, mange bruker alkohol, og noen har forbudte kjærlighetsforhold. Men dette kvinnelivet holdes skjult. Patriarkalske, muslimske menn kan offisielt ha fire koner og inngå timesekteskap. I vestlige land har mange muslimske menn dobbeltbokholderi. Jentene og kvinnene som demonstrerer i vestlige land, bruker ikke disse draktene hjemme de heller. Både skautet og de heldekkende klærne er til for å skape avstand til mennene, de fremmede og de vantro. La oss tenke oss at skautet blir populært på norske skoler. Hvordan vil barn og unge av begge kjønn reagere? Noen vil gå hjem og si at skaut (og heldekkende kjortler?) vil de også ha. Det kan komme kristne skaut, humanetiske skaut, med en og en annen fritenkerjente som viser frem sitt vakre hår.

Verdsette kristendommen

Guttene, hvilket hodeplagg skal de få? Skal jentene/kvinnene bære de «religiøse» motsetningene alene? Det som skjer med de sosiale relasjonene i selve barne- og ungdomsflokken må være vesentlig i denne debatten. Også arbeidsmiljøet vil mange steder bli preget av kvinnenes symbolske underkastelse. Jeg synes ikke synd på innvandrere som bevisst motarbeider målet om integrering i det norske samfunnet. Jeg ønsker at kristne begynner å verdsette sin egen religion i det offentlige rom. Kurdiske Fadime, drept av sin fundamentalistiske far i 2002, ble gravlagt i Uppsala Domkirke. Begravelsen var et svensk statsanliggende med representanter for Kongehuset, Regjeringen og annen offentlighet. Domprost Tuulikki K. Bylund utelot i sin tale uttrykket «I Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn», fordi det strider mot islams lære. Hun ville at muslimer skulle føle seg hjemme. Kunne en mullah tilføyet noe om Faderen, Sønnen og Den hellige ånd under en religiøs handling i en viktig muslimsk moske for at kristne slektninger av den døde skulle føle seg hjemme? Neppe. Jeg tror ikke at Fadime ville likt dette svenske knefallet for fundamentalistene. De er alltid ekstremt patriarkalske, uansett hvilken religion de styrer.