PRESIDENT MA YING-JEOU har det samme problemet som sin forgjenger, Chen Shui-bian: Over 1000 raketter på den andre siden av Taiwan-stredet peker rett på ham, og Beijing-myndighetene har vedtatt at de akter å ta den vesle øystaten med makt dersom ordet «uavhengighet» blir gjort om til handling.
–Ideen er ganske enkel, sa Ma nylig i et intervju med International Herald Tribune. –Vi ønsker ikke å forhandle om fred når sikkerheten vår trues av et rakettangrep.
En offisiell slutt på den kinesiske borgerkrigen ligger altså fortsatt langt unna – nesten 60 år etter at Mao Zedong og kommunistpartiet erklærte seg som den seirende part. Men Ma, som tiltrådte for en måned siden, har store ambisjoner om å gjøre forholdet til fastlandet langt bedre enn hans uavhengighetsflørtende forgjenger maktet å gjøre.
Historiske direktefly.
Selv om en fredelig gjenforening mellom de to partene ikke ligger på bordet, har Ma allerede sørget for at forholdet til fastlandet er bedre enn på flere tiår. Tidligere denne måneden ble Republikken Kina (Taiwan) og Folkerepublikken Kina (Beijing-myndighetene) enige om å etablere faste flyruter seg imellom. I første omgang er det snakk om 36 tur-returflyvninger hver helg, som kan utvides til 72 senere i år.
Flyrutene åpner for familiegjenforeninger i slekter som har vært splittet på tvers av Taiwan-stredet etter at Chiang Kai-shek tok med seg restene av nasjonalistpartiet Kuomintang og flyktet over til Taiwan i 1949. Avtalen gir også store økonomiske muligheter fordi nye handelsruter blir etablert.
Ma, som også tilhører Kuomintang-partiet, har gjort det klart at økonomien kommer først, og at Taiwans internasjonale plass i verdenssamfunnet samt sikkerhetssituasjonen i Taiwan-stredet må komme i annen rekke. Det er kanskje ikke så rart. Mens Taiwan nøt en enorm økonomisk vekst på 1980- og 90-tallet, har økonomien stått i stampe de siste ti årene. Samtidig vokser Kina som aldri før. Taiwan er fullstendig avhengig av et tett økonomisk samarbeid med Kina, og Ma Ying-jeou vet det.
Smal sti.
Dessuten innser han nok i større grad enn sin forgjenger at regjeringen i Taipei må gi opp håpet om å få tilbake makten over hele Kina, slik Chiang Kai-shek ønsket det i 1949. Det er kun 23 land igjen i verden som har diplomatiske forbindelser til Taiwan, mens Beijing-myndighetene anerkjennes av 171 land.
Befolkningen på Taiwan kan se frem til et bedre økonomisk klima som en følge av at isen i Taiwan-stredet nå ser ut til å tines. Men det er fortsatt mange skjær i sjøen.
Ma skal trå svært varsomt både overfor sine egne velgere og kinesiske myndigheter for å sikre en balanse mellom uavhengighet og samarbeid. Befolkningen på Taiwan er notorisk uklare på hva de ønsker – de vil ikke ha en gjenforening, men vil heller ikke ha selvstendighet for Taiwan. Midt mellom de to ytterpunktene finnes en smal sti som Ma må følge.
Våpenhandel på is.
Et annet og potensielt større problem for den nyslåtte presidenten kan være forholdet mellom Taiwan og de to stormaktene Japan og USA. I løpet av de tre månedene som er gått siden Ma vant presidenvalget, har han klart å skape diplomatiske bruduljer med begge to.
USA har lenge vært Taiwans viktigste allierte og har siden 1949 rustet opp øya med avanserte våpen. Men nå er det trolig slutt. Ifølge amerikanske medier har den amerikanske regjeringen lagt en våpenforsyning verd nærmere 60 milliarder kroner på is. Salget av 30 Apache-helikoptre, 60 Black Hawk-helikoptre, åtte ubåter, fire Patriot-missilbatterier og annet militært utstyr ser nå ut til å gå i vasken – trolig fordi USA ønsker hjelp fra Kina til å bli kvitt Nord-Koreas atom- våpen.
I tillegg har Ma gjort det vanskelig for seg selv ved å love at han skal reise til USA på offisielt besøk. En slik tur er naturligvis uaktuell så lenge USA anerkjenner Beijing-myndighetene. Mas løfter har derfor skapt en kinkig diplomatisk situasjon.
Krever unnskyldning.
Og så var det Japan. Tidligere i juni tok en taiwansk båt lastet med demonstranter seg inn i japansk territorium for å protestere mot at en taiwansk fiskebåt ble påkjørt og senket av et japansk kystvaktskip noen dager i forveien. Båten rundet en av de omstridte Senkaku-øyene, som både Taiwan, Kina og Japan gjør krav på, før den vendte tilbake til Taiwan. Japanske myndigheter ble naturlig nok irritert, og situasjonen ble ikke bedre av at Ma krever en offentlig unnskyldning for senkingen av fiskebåten.
Ma Ying-jeou er avhengig av utenlandsk hjelp for at landet hans skal ha noen plass i det internasjonale samfunnet. Det får han ikke ved å tråkke på amerikanske og japanske tær.
Kommentarer