Skolebiblioteket - et undervurdert verktøy

Både PISA- og PIRLS-undersøkelsen om norske elevers leseferdigheter er nedslående lesning, men det er også lyspunkter. PIRLS-undersøkelsen viser at lesegleden og interessen for lesing blant elever på fjerde trinn har gått opp siden 2001 da forrige undersøkelse ble gjennomført.

Problemet er at dette ikke har gitt seg utslag i økt leseferdighet. Dette kan ha mange årsaker, men en av dem kan være at leseopplæringen ikke er satt inn i et godt nok system. Som norsklærer i grunnskolen må du forholde deg til mange elever på én gang, og det er også andre ting enn leseopplæring som står på timeplanen i norsk. Utvikling av elevers leseferdigheter er hele skolens ansvar, også skolebibliotekets. Mange steder er skolebiblioteket dessverre i en sørgelig forfatning, men der hvor det satses systematisk på gode skolebibliotektjenester, og der hvor skolebibliotekaren er integrert i skolens pedagogiske arbeid, der ser vi også at elevenes leseferdigheter ligger over gjennomsnittet.

Uforståelig.

For Norsk Bibliotekforening er det uforståelig at skolebibliotekene ikke i større grad trekkes frem som redskap for en bedre leseopplæring. Skolebibliotekene er en helt sentral faktor når det gjelder utvikling av leseferdigheter - og leseglede. En skole hvor skolebiblioteket er godt utbygd med et stort utvalg av bøker og hvor det er en heltidsansatt skolebibliotekar som er integrert i skolens pedagogiske opplegg, vil kunne tilby individuelt tilpasset leseopplæring og leseopplæring i små grupper. En bibliotekar som kjenner elevene og vet hvor elevenes styrker og svakheter ligger, er uvurderlig både for eleven og for læreren når det gjelder å finne frem til riktig litteratur. Et skolebibliotek kan fungere som et utvidet klasserom, der enkeltelever eller små grupper kan få spesialtilpasset leseopplæring. Norsk Bibliotekforening er overrasket over at dette perspektivet overhodet ikke er med i debatten om tiltak for å øke leseferdighetene. Hvis kunnskapsministeren ønsker et tiltak som virker, så må han satse på å utvikle skolebibliotekarenes kompetanse, men like viktig, han må også sørge for at lærere blir bedre i stand til å utnytte skolebiblioteket som en pedagogisk ressurs. Hvis lokalpolitikere ønsker å gjøre en innsats for egne elever, må de sørge for at det er et godt utviklet bibliotektilbud i kommunen. En skolebibliotekkoordinator som kan samordne tjenestene mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene, vil være et viktig skritt på veien. Hvis rektor ønsker å gjennomføre lokale tiltak som virker, så tilgodeser hun skolebiblioteket med et godt mediebudsjett, lyse og trivelige lokaler og et bredt utvalg av tilrettelagt litteratur. Hun sørger for at skolen har en kompetent skolebibliotekar, at den skolebibliotekaren er integrert i skolens pedagogiske virksomhet og at lærerne blir flinkere til å bruke skolebiblioteket i sine pedagogiske opplegg.

Les også:

Kommentarer

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

  • Hvem vil ansette en analfabet?

    I løpet av vårens romfolkdebatt har jeg stadig fått høre at de tilreisende romfolkene bare ønsker seg en jobb. Men hvor realistisk er egentlig det?

Mest lest meninger

Regjeringen er klart rasistisk, ikke sant?

HRS ønsker ikke konflikt, nettopp derfor må politikken legges om.

Brune, ubrukelige mennesker

Hege Storhaug forsøker å segregere befolkningen i to, en vestlig lønnsom og en ikke-vestlig ulønnsom.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester