Norsk skole. En ny PISA-undersøkelse av elevprestasjoner sender norske skoleelever enda lenger nedover listene, til et pinlig lavt nivå. Noen mener at Kunnskapsløftet vil endre dette - nye planer vil gi mer kunnskap.
AV:
geir
olav
kinn
lektor
mysen
videregående
skole
Publisert: Oppdatert:
Jeg er ikke sikker på det. Spesielt ikke etter å ha sett den nye eksamensformen som Utdanningsdirektoratet planlegger i et fag jeg har undervist i i mange år (riktignok under et annet navn): "Politikk og menneskerettigheter". Faget skal tilbys avgangselevene på studiespesialiserende retning i videregående skole.
Alle midler tillatt.
Eksamen skal bestå av tre deler. Den første skal være en prøve om faglige begreper. Det kan høres ut som en kunnskapsprøve, noe som ville ha vært positivt. Det kunne ført til økt læringstrykk, som mange etterlyser.Men akk: Alle hjelpemidler er tillatt! Det er altså bare å slå opp.Del to ser ikke så verst ut, så den lar jeg ligge. Så kommer hoveddelen, presentert under overskriften "Fagartikkel". Her er selvsagt også alle hjelpemidler tillatt. Her skal eksamenskandidaten lage en detaljert disposisjon til en artikkel! Det må jo bety en opplisting av momenter i stikkords form. Problemet er vel at tiden begynner å bli knapp etter del 1 og 2. Men dette er helt utilfredsstillende. Man kan ikke få frem om man har tenkt fornuftig eller vist sammenhengende resonnementer ved å sette opp en stikkordsliste.Tvert imot vil det nettopp oppmuntre til en overfladiskhet som skolen burde prøve å motvirke. Hittil har det faktisk også vært en styrke ved norsk skole at man har hatt plass for lengre sammenhengende tekster til eksamen.
Ikke løfterikt.
Jeg er redd for at den foreslåtte eksamensformen hverken vil stimulere elevene til å lære seg grunnleggende kunnskap eller til å lage sammenhengende resonnementer. Ikke særlig løfterikt for kunnskapsnivået.
Kommentarer