Skraphaugen må vente

Veien mot historiens skraphaug ser for folkebibliotekenes del ut til å være brolagt med suksess.

Når man skal vurdere om biblioteket hører hjemme på historiens skraphaug eller ikke, kan det være nyttig å se på hvordan bruken av institusjonen utvikler seg over tid. Statistisk sentralbyrå gjennomførte i perioden 1978-2006 regelmessige undersøkelser av bruken av folkebibliotek for Statens bibliotektilsyn, senere ABM-utvikling. Da den første undersøkelsen ble gjennomførte i 1978, svarte 24 prosent at de hadde brukt folkebiblioteket minst én gang siste år. Den foreløpig siste fra 2006 viste en brukerandel på opp mot 50 prosent.

Suksess

Veien mot historiens skraphaug ser ut til å være brolagt med suksess.

Unge menneskers opplevelse av bibliotekets verdi og nytte, kan være en særlig god indikator på om biblioteket er på vei mot skraphaugen eller ikke. Ved Institutt for arkiv, bibliotek og informasjonsfag arbeider vi med et prosjekt der vi ser på om folk opplever nytte av folkebibliotekets tjenester på ulike livsområder. Vi har spurt om folk har opplevd biblioteket som nyttig på ulike livsområder fra arbeid og karrière via familie og hverdagsliv, kulturelle og kreative aktiviteter, borgerrollen til utendørsaktiviteter og naturinteresse. Et representativt nasjonalt utvalg på 1000 personer inngikk i undersøkelsen.

I utvalget vårt svarte 53 prosent av hele utvalget at de hadde brukt biblioteket én gang eller oftere siste år. Blant dem som var under 30 år, var brukerandelen noe høyere: 57 prosent. Mer interessant er det at på en rekke av de livs- og aktivitetsområdene der vi søkte å kartlegge nytten av bibliotek, er det en signifikant høyere andel av de yngste brukerne som oppgir å ha hatt nytte av det, sammenlignet med dem som er noe eldre. At de under 30 år har nytte av biblioteket i høyere grad enn eldre med hensyn til å fullføre en formell utdanning, er ikke overraskende. Men det er mye når 40 prosent oppgir at biblioteket - folkebiblioteket, ikke biblioteket ved utdanningsinstitusjonen - har vært nyttig for dem i en slik sammenheng. Hver fjerde bruker under 30 år svarer at biblioteket har vært nyttig for dem med hensyn til å utvikle generell yrkeskompetanse og mer enn hver femte bruker i denne aldersgruppen svarer at biblioteket har vært nyttig i forbindelse med å utføre konkrete arbeidsoppgaver på jobben. En så høy andel som 44 prosent av de yngste oppgir at biblioteket har vært til nytte for dem i forbindelse med studier på fritiden. Naturlig nok er det for å finne skjønn- og faglitteratur at den høyeste andelen av alle brukerne opplever at biblioteket nyttig. For faglitteraturens vedkommende er det blant de yngste vi finner den høyeste andelen som syns biblioteket er til nytte. 50 prosent av dem under 30 år svarer at biblioteket har vært til nytte for dem i så måte. Også med hensyn til kulturelle aktiviteter som musikk, film og teater er det de yngste brukerne med 30 prosent som hyppigst mener biblioteket er nyttig.

Kanskje for tidlig å sende dem på skraphaugen?

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Avskaff påska no!

Det einaste gode religion har gitt oss, er fridagar. Og ikkje eingong det får dei til.

Adjø, privatliv

Når du installerer en app, går du inn i rollen som vår tids Faust – og inngår en pakt med djevelen.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer